Monday, April 5, 2010

Merknader på reguleringsplan for Kunnskapshavna

Sverre Torjussen

Krabbegaten 10

4839 Arendal

Tlf: 3725 2074/4730 5519

Arendal, den 26.3.2010

Arendal Kommune, Areal og Byggesak

Serviceboks 650, 4809 Arendal

epost: postmottak@arendal.kommune.no

Saksbehandler: Kristian de Lange, epost: Kristian.de.Lange@arendal.kommune.no

Merknader på reguleringsplan for Tollbodkaia/Dauholla

Det vises til offentlig ettersyn på reguleringsplan med saksdokumenter.

 

Det er flott at bygningsmassen er flyttet 44m østover slik at området foran den historiske Batteribakken forblir åpen. Det er viktig og kjempebra. Men skissene viser at siktlinjene fra Batteriet fortsatt i vesentlig grad forringes. Batteriet må se bryggekanten hele veien. Det er et svært viktig prinsipp og et absolutt krav å etterfølge og respektere. Det er alltid slik at det er inne ved kaikanten det koselige mylderet oppleves. Å se inn i en vegg eller ned på et digert tak ødelegger svært mye av Batteriets kvaliteter. Også bryggeaktivitetene er viktige for opplevelsen.

 

Riksantikvaren (RA) skrev til Arendal kommune den 05.01.2010:

Riksantikvaren stoler på at Arendal kommune tar hensyn til Batteriets egenart og vil ikke frede kulturminnet nå. Men kommunen må jobbe mer med utbyggingsplanene. Det er åpenbart at kommunens administrasjon forstår at Batteriet er et unikt kulturminne med både lokal, viktig regional og nasjonal betydning.

 

Kronikken: Batteriet vårt historiske holdepunkt anbefaler at bygningsmassen flyttes ytterligere 15m øst og flyttes helt inntil fjellet. Det ville vært klokt å hensynta dette rådet og i tråd med RA retningslinjer. Samtidig vil det vise lydhørhet og innby til samarbeid. Det ville vært positivt.

 

Selve utformingen basert på gårdstrukturen langs Langbrygga høres fornuftig ut. Men det er en del viktige forskjeller her ved at er bygningsmassen er trukket helt frem til bryggekanten samtidig som leilighetene gjør at arkitekturen ødelegges og oppleves som et kjøpesenter ala Arenasenteret. Her er det også leilighetene som ødelegger ellers gode utformingsprinsipper. Arenasenteret er blitt et ukoselig monster sett fra Kittelsbukt også pga den tette biltrafikken omkring. Omgivelsene her henger ikke sammen.

 

Sakspapirene hevder at det er ønskelig å blande boliger og næringsbygg som et ledd i å skape liv i sentrum. Tradisjonelt er en slik kombinasjon ofte konfliktfylt og noe som frarådes i bl.a. Arendals overordnede kommuneplan for 2003-13. Feks. ift. behov for senere utvidelser. Etter min mening er det uansett langt bedre om leilighetene ikke legges oppå næringsbyggene men som separate enheter. Altså ikke konglomerater stablet oppå hverandre men som stilrene gårder.

 

Slik blir det mindre værhardt under høst- og vinterstormene, enklere adkomst uten heis, rimeligere å bygge og oppleves mer intimt og lunt. Jeg mener også at slike ensartede leilighetsgårder burde trekkes noen meter tilbake for å gi plass til en sittegruppe, litt beplantning, stensetting og forskjønning på gateplan. For å skape litt variasjon, kunne det vært fint å bryte opp næringslokalene og leilighetsgårdene. Feks. parre 1-2 næringsbygg, 2 gårder, 1-2 næringsbygg som vil skape bedre samspill. Evt plassert leilighetene på endene først og/eller sist for å skape mykere start på bygningsmassen ift. skissene i begge ender. Se skisser for Kunnskapshavna sett fra Batteriet og Langbrygga (fra Agderposten 23.10.2009):

 

En passende høyde i området vil være på 17meter (ikke 27.7m). Den ytterste blokka bør trekkes noe tilbake for å myke opp starten på bygningsmassen slik det ble gjort i utkastet fra ifjor. Ganske viktig at den detaljen tas til følge. Det er også et vesentlig poeng å ivareta at å bestige Batteribakken ikke oppleves som å møte veggen mot Kunnskapshavna. Skissene bærer preg av det. Hvis prinsippet om å skille næringsbyggene og kassene over ikke tas til følge, er det i hvert fall viktig at kjøpesenterarkitekturen gjøres slik at de ikke kommer i konflikt med Batteriets siktlinjer mot vannspeilet. Det betyr at flere av kassene oppå enten må tas bort, flyttes inn mot fjellet eller gjøres på en annen måte. Dette vil i alle fall påvirke området betegnet som Felt B (og felt A som bør justeres med en mykere og noe tilbaketrukket plassering). Og ved at bygningsmassen flyttes ytterligere 15m lenger øst.

 

En realisering av Kunnskapshavna medfører at denne adkomstveien fra Barbu vil bli avstengt. Det innebærer feks. at utrykningskjøretøy for brann vanskeliggjøres. Jeg mener en tunellinfrastruktur fra Havstadtunellen i øst inn i store fjellparkeringsanlegg Nesheifjellet, ville vært det beste. Gjerne ved at en slik Tunell gikk som en dobbel Y-trase fra Havstad til Barbudalen da alle disse utbyggingsplanene for sjøfronten Langbrygga-Fluet som allerede er hardt trafikkbelastet. Nå planlegges hundrevis av nye leiligheter og næringslokaler som vil bare øke køproblemene og forsterke støykonflikten med boligområdene i Barbu.

 

At ikke kommunen først har utarbeidet en overordnet plan, der alle dimensjonene hensyntas og koordineres, er underlig og uklokt. Spesielt siden alt skjer samtidig også med utredning av trase for nye E18 med mulig tunelladkomst fra Kystveien. Infrastrukturen burde vært løst først.

 

Hvis mine forslag til bygningsstruktur hensyntas, er det masse plass andre steder i kommunen å etablere overskytende bygningsmasse. Forsøk på oppsummering (men les utdypningen over):

1.    Bygg helt inntil fjellet og under fjellhøyden på et hvert punkt. Dette for å dempe det inntrykket tegningene gir mot den myke sjølinja og sett fra gate- og bryggeplan.

2.    Utarbeid alternative skisser med separate leilighetsgårder og næringsbygg/kontorer. Med 17m maks. høyde (4-5 etasjer) med parvis gårder og næringsbygg

3.    Endebyggene bør mykes opp og trekkes inn. Særlig ytterst på Langbrygga og Dampskibskaia kan vi forvente cruiceskipanløp, arrangementer og markeringer fra et mulig nedre Batteri og velkomst sjøveien til Kjæmpestaden. Gi oss en mykere start gjerne med forskjønning som beplantning,  kunst og skulpturer.

4.    180° utsikten til bryggekanten fra Batteriet må opprettholdes i alle retninger og ikke møte veggen fra et flattaksbygg eller takfasade (viktig).

5.    Både sykkelvei og strandpromenade må utarbeides slik at det er koselig og egnet for både kursdeltagere og forbipasserende å slå seg ned ved kaikanten og promenaden. Det betyr at det ikke er nok bare å kunne passere. Det må legges opp til at det er soner som egner seg for og inviterer oss til å slå seg ned. Kanskje med benker, gressplen, stensetting eller annet. Bygningsmassen må da trekkes lengs mulig mot Nesheifjellet, feks. 5 meter. Evt. reduseres i volum hvis plassen bak er for snau. Det beste ville vært at det var slik langs hele sjøfronten.

6.    Sykkelstien skjermes fra turgående og legges på utsiden av bygningsmassen. Ikke noe greit å sykle i skummelt mørke med dårlig støvlukt bak nesten hele døgnet. Sykkelparkering må det være rikelig av men gjerne litt bortgjemt.

7.    Ser at det er utfordringer rundt krav til lekeplass for barn. Jeg tror å hensynta punkt 2 kan løse en del av disse. Leke på taket går da ikke an… Da kastes bare alt mulig ned i sjøen og på forbipasserende. Rakkerunger:-)

8.    Kystveien i Barbu bør legge i tunell fra Havstad tilknyttet E18/Barbudalen/Blødekjærtunellen og inn i fjellparkeringen i Nesheifjellet. Da frigjør man plass.

9.    Super tilhenger av store fjellparkeringsanlegg øst (400+600p-plasser) i Nesheifjellet med tunelladkomst

10.          Planutvalgsmedlem foreslo å bygge leilighetene over veien inn til parkeringshusene slik at bygningsmassen trekkes inn mot fjellet og Batteriet bedre hensyntas.

11.          Er brannsikkerheten og adkomst for utrykningskjøretøy ivaretatt?

12.          Kommunens kostnader og driftsrolle må reduseres til et minimum på alle felt. Ekstrautgifter må utbyggere ta fullt og helt på sin kappe. Helt naturlig også. Driften av fellesanlegg må ikke påføre kommunen nye tunge byrder. Ganske viktig og overordnet prinsipp.

13.          Kommunen bør først løse de trafikale utfordringene i området før de etablerer noe mer nytt som bare øker belastningen. Feks tunell gjennom Barbu som videreføring av Blødekjærtunellen som er en svært lite miljøvennlig trafikkork og Arendal har påberopt seg som miljøby. Det forplikter faktisk. Fortsettelse fra Blødekjær til Strømmen i tunell motsatt vei er også en ide som burde være gjennomførbar og langsiktig (mye helt unødig kø hele veien både øst/vest). I alle fall bør mulighetene utredes.

14.          Kreve (naturlig) at utbyggerne tar økonomisk ansvar for alle ekstrakostnadene tilknyttet kloakksanering/opprustningen og ikke lukke øynene og sende regninga til kommunens skattebetalere (hele 200 millioner kroner er dette kostnadsberegnet til ifølge kommunalteknikk v/Magne Jessen).

15.          Utbyggerne tar økonomisk ansvar for alle evt ekstrautgifter til veikostnader.

16.          Utbygger må ta hele regninga for parkeringsanlegget i fjell og kommunen må ikke lukke øynene og sende regninga til kommunens skattebetalere. Kan ikke dette og andre ekstrakostnader selges mot tiltakshavere, ja da skrinlegges planene. Bør være en absolutt forutsetning. Ingen andre enn ansatte ved Kunnskapshavna vil få glede av dette og da må de også stå for det økonomiske ansvaret alene.

17.          Generelt bør så store prosjekter legges til mindre sårbare områder. Feks. Longum Teknologipark og mindre sårbare innlandsområder med ubegrensede utvidelsesmuligheter. Hvis tomta er viktigere enn innholdet (økonomisk insitament fra investorer), bør planene legges døde og gigantomaniutbygging langs bryggene snart ta en slutt. Styring må til. Legg store bygg og virksomheter til næringsparker langt utenfor pressområdene i sentrum og langs sjøen. Ser ut som alt må ligge langs sjøen maksimum en kilometer fra bykjernen. Positivt med utvidelsene ved Stoa Vest men fortsett med næringsparkutbyggingene i innlandet ikke i sentrum og ved sjøen. Burde være en overordnet selvfølge hvis en tok litt tak i styring og ikke bare legger seg flat  for profittsøkende og miljøødeleggende investorer og tiltakshavere. Tenk så mye enklere for kommunen å administrere. Vi har prinsipper og retningslinjer til nærings- og boligutbygging i dertil egnede områder. Næring til parker det viktigste langt fra sjøkanten. Da får nettopp næringslivet forutsigbarhet. De er mindre opptatt av lokalisering og mest opptatt av infrastruktur og utvidelsemuligheter. Tenk på det:-) Å bli styrt utenfra som nå, skaper helt unødige konflikter, rettsaker og erstatningssøksmål. Den og prosessen bør tenkes over…:-)

 

Med beste hilsen

Sverre Torjussen

 

Vedlegg:

1.    Utsikten fremdeles hindret, Agderposten, 23.10.2010

2.    Riksantikvaren og Batteriet, Agderposten, 05.01.2010

3.    Batteriet vårt historiske holdepunkt, Alf Martin Sandberg


 


No comments:

Post a Comment