Friday, July 16, 2010

Påklager FMs tolkning av klagerett, datert 6-7

Sverre Torjussen

Krabbegaten 10, 4839 Arendal

Tlf: 3725 2074/4730 5519

Sverre.Torjussen@hotmail.com

Arendal, den 14.07.2010

 

Miljøverndepartementet
P.B. 8013 Dep, 0030 Oslo

Epost: Postmottak@md.dep.no, Erik.Solheim@md.dep.no

Kopi: Postmottak@Dirnat.no, Postmottak@Kristiansand.Kommune.no, Postmottak@FmVa.no, Ako@FmVa.no 

Påklager FMs avvisning av klagerett vedrørende vedtak om avsperring

Dvergsøya og Vogts Villa

Vogs-villa-enkel-sjøen.jpg

Det vises til FMs svarbrev datert 6.7.2010 der min klage på FMs stadfesting av vedtak av 28.5 vedrørende avsperring av et 22 mål stort område på Dvergsøyas ytterste sydspiss, blir avvist. Riktignok ser det ut som alle klager er videresendt Direktoratet for Naturforvaltning iht. FMs nettpublisering datert 12.7. Her presiseres det samtidig at Facebookgruppa tas med som organisert aksjon mot avsperringen. Og min klage er også et vedlegg til Facebookaksjonens leder, May Hilde Grøntoft, og da blir det ganske kunstig å konstruere et slikt skille all den tid den allerede er et vedlegg.

 

Men slik jeg ser det er det bare positivt for saken at FM tolker loven på en slik måte fordi det da gis klagerett mot et høyere nivå i forvaltningskjeden som gir saken større publisitet. Men tidligere i klageprosessen ble i det minste klagene behandlet på lik linje selv om FM heller ikke tidligere har besvart ankepunktene på en særlig overbevisende måte. Argumentet FM utelukkende fester seg ved er at dette er ”en spesiell sak” og sånn sett blir alle reelle motargumenter med hjemmel i lovverk, blankt avvist og heller ikke undersøkt eller utredet. Dette er ikke akkurat tillitsvekkende all den tid lovverket gjelder for alle og vedtaket som påklages gjelder avsperring av et LNF område i Sørlandets beste skjærgård som tilhører kommunen og dermed kommunens innbyggere i kraft av allemannsretten. Artikkelen av tidligere redaktør i regionsavisen Fævennen, oppsummerer faktiske forhold på en ganske treffende måte i artikkelen: Et landsted til besvær. I tillegg er øya kjøpt i 1946/47 nettopp med det formål å tilby området som friområde for fellesskapet. I stedet har bystyret i Kristiansand vedtatt å ty til svært vikarierende argumentasjon for å hevde at vedtaket har hjemmel i Friluftsloven §16 som er laget for å beskytte natur og ikke for sikkerhetstiltak for priviligerte privatpersoner. Spesielle saker har vi hele tiden og at enkelte har spesielle behov, endrer ikke på realitetene i saken. Se billedteksten i artikkelen: Skjær i sjøen. Hvis ikke det er nok, må lovverket endres.

 

Hvis man skal ta FMs svarbrev på min siste anke alvorlig, defineres ”brukeren” som leietakeren. Det innebærer så vidt jeg kan forstå at kun Kongefamilien har klagerett. Men hva skulle de klage over? Det er jo de som blir tilgodesett. Men argumentasjonen faller også på sin egen urimelighet ved at Facebookgruppa nå tas med som bruker med klagerett pva av den. Siden dette er en organisert aksjon eller "gruppe" står saken fra vårt ståsted sterkere med over 4100 medlemmer i ryggen på linje med hvilkensomhelst annen bruker eller friluftsorganisasjon. Dette passer også godt inn med Friluftslovens §24 femte ledd vedrørende hvem som har klagerett.

 

Selv om jeg fra min side hadde tenkt å opptre som om saken ikke gjaldt priviligerte mennesker, er det vanskelig å unngå å komme inn på dette fordi saksbehandlingen så til de grader hviler seg på dette forholdet. Selv om det primært er lite gjennomtenkte politiske avgjørelser som må ta ansvaret, frarøver det uansett felleskapet utfartssteder og rettigheter som er kjernen i saken. Og helt unødvendig. Da er det både FMs og MD sin rolle å sette foten ned å finne samlende løsninger uten de konsekvensene som denne saken gir befolkningen og besøkende med forskjellsbehandling og privatisering av Skjærgården. Og er nettopp en type argumentasjon som kan undergrave monarkiets posisjon i folket. Saken splitter befolkningen og man kan risikere buing, tagging eller demonstrasjoner mot kronprinsparet og kanskje monarkiet i sin helhet. Det er ingen tjent med.

 

Når det gjelder min tilknytning til Kristiansand, er jeg vokst opp i Kristiansand og har fortsatt både foreldre og annen familie bosatt der. Familien flyttet dit i 1969 og har så klart mine barndomsvenner der. Min svoger har båt og jobber ved Dvergsnes og han tar ofte båten til jobb og da hender det jeg blir med ut på fjorden. Og bruker selv også jevnt og trutt Sørlandsskjærgården aktivt om sommeren med en del lengre turer mot gamle tomter. Min bostedskommune er for tiden Arendal, ca 7 mil unna og jobber i Grimstad som bare er en halvtimes kjøring fra Dvergsnestangen. Som følge av dette, og at jeg anser meg som sentral aktør i Facebook-gruppa, regner meg både som en av dagens brukere av området, og forstår derfor ikke at min siste klage behandles ulikt med de to andre. Det er lett å se fra Facebooksiden samt at vi samarbeider nært under klageskrivingen og ellers.

 

Jeg vil be om at alle punkter i våre klager besvares klart og tydelig. Og ikke slik FM har opptrådd ved å si det er en spesiell sak og uten å gå inn i kjernen av saken. Og det er privatisering og inngjerding av et større LNF-område i Sørlandets flotteste skjærgård. Jeg ber særskilt om at også MD ser på saken i seg selv og ikke bare min klagerett. Og ønsker et snarlig svar på nettopp dette punktet sammen med bekreftelsen på at saken er mottatt og vil bli behandlet. Og ser gjerne at MD selv fremmer innsigelse på vedtaket.

 

Med beste hilsner

 

Sverre Torjussen

 

Noen referanser:

1.

Fylkesmannen, epost: mailto:postmottak@fmva.no

2.

Allemannsretten etter Friluftsloven

3.

Offentlighetsloven

4.

Forvaltningsloven

5.

Friluftsliv i Vest-Agder

6.

FM-VA varsler Direktoratet for Naturforvaltning, 24-6

7.

Svar på anke til DirNat fra FMVA samfunnsavd, Dvergsøya, 6-7

8.

FMs brev til Direktoratet for naturforvaltning, publisert 6-7

 

Vedlegg:

1.

Et landsted til besvær, Finn Holmer Hoven, Fævennen, 19-6

2.

Anker avsperring av Dvergsøya, Fævennen, 2-7

3.

Kongens gjerde gir hodebry, Bygdøy, 1-7

4.

Klage på FMs stadfesting av vedtak, May Hilde Grøntoft

5.

Bevar Dvergsøya for allmennheten,  4150 medlemmer

6.

Kronprinsen falt i vannet, Fævennen, 29-6

7.

Kamp mot ulovlige stengsler, NRK Sørlandet, 5-7

8.

Ordføreren og Vogts villa på Dvergsøya, Harald Hageland

9.

For høye sikkerhetskrav, skrinla planene på Flekkerøya

10.

Gjerde-kampen ikke over, Fævennen, 21.4

11.

Dom i Høyesterett vedrørende allemannsretten

12.

Prinsipiell dom for allemannsretten i høyesterett

13.

Skjær i sjøen, Allemannsrett uten unntak, Aftenposten, 21-5-08

14.

Risør står imot, Kronprinsparets feriesteder på Sørlandet, 9-4-10

15.

Klage på vedtak sendt FMVA (sendt 20.5.2010)

16

Dvergsøyaprotest FMVA, Knut Sand, 16-6-2010

17.

Blogg om Dvergsøya (13.5.2010)

18.

Klage på FMs stadfesting av vedtak, Direktoratet for naturforvaltning [2b], 15.6

 


Thursday, July 15, 2010

Påklager FMs stadfesting av vedtak om avsperring på Dvergsøya[2b]

Sverre Torjussen

Krabbegaten 10

4839 Arendal

Tlf: 3725 2074/4730 5519

Sverre.Torjussen@hotmail.com

Arendal, den 15.06.2010

Fylkesmannen (FM) i Vest-Agder (VA)

Postadresse: Postboks 513, 4605 Kristiansand

Besøksadresse: Fylkeshuset i Vest-Agder, Tordenskjoldsgate 65

Telefon :  38 17 60 00, Telefaks:  38 17 60 13

E-post: Postmottak@FmVa.no    

Att: Fylkesmann i VA: Ann-Kristin Olsen, epost: Ako@FmVa.no 

Kopi: Postmottak@Dirnat.no, Postmottak@md.dep.no, Postmottak@Kristiansand.Kommune.no

Påklager FMs stadfesting av vedtak om avsperring

Dvergsøya og Vogts Villa

Vogs-villa-enkel-sjøen.jpg

Bystyret i Kristiansand vedtok 21.4.2010 en forskrift som åpner for å avstenge et 22 mål stort område på Dvergsøya med hjemmel i "Sperring av særlig utsatt område etter Friluftsloven §16". Se saksfremstilling. Jeg opprettholder min klage til FMs vedtak som overraskende stadfestet bystyrets vedtak overfor Direktoratet for naturforvaltning iht. kunngjøring i Fædrelandsvennen med tre ukers klagefrist. Etter mitt syn tolkes en forskrift i Friluftsloven, beregnet for et helt annet formål, for en helt annen agenda. I dette tilfellet er ikke område spesielt utsatt for slitasje, og da forstår jeg ikke at de har hjemmel til å vedta en forskrift som innebærer privatisering. Vedtaket bryter således med allmenne samfunnshensyn, overordnede nasjonale prinsipper der nettopp stengsler og gjerder ikke ønskes i utmarksområder. Det virker lite gjennomtenkt, vil bryte med praksisen fylkeskommunens Friluftslivsider og det tilsier at vedtaket bør oppheves.

 

Plan - og bygningsloven sier i Kap. IV. Planlegging på riksnivå:

§ 17-2 Forbud mot bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs sjøen

Bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning kan ikke oppføres nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann og kan heller ikke endres vesentlig. Forbudet gjelder også deling, herunder salg eller bortleie av ubebygd del (parsell eller tomt) av eiendom.

 

Forskriften bryter også med denne sentrale og overordnede bestemmelsen i ”Strandloven”. I dette tilfellet er det vedtatt å sette opp et gjerde på tvers av øya med stengsler langs sjøen, som kombinert med andre hindre i sjøen, vil påvirke f.eks. yrkes- og fritidsfiskere. Og det at brukeren i dette tilfelle er ”spesiell” rokker ingenting ved sakens kjerne. Det fins ikke hjemmel i lovverket for å iverksette en slik forskrift. Og forskriften innebærer også en praksis som minner mye om å skyte spurv med kanoner. Sørlendinger er verken farlige og vet å kjenne sin besøkelsestid når kronprinsparet er til stede. Men ikke ellers i året. FM eneste argument for å stadfeste vedtaket er at dette er en ”spesiell sak”. Vel, jeg mener kjernen i saken er veldig enkel. Loven gjelder for alle og forskriften bryter med gjeldende lover og regler for strandsoneforvaltning i Norge. Så spesiell at Kronsprinsparet allerede eier ei holme i Risør som de ønsker utvikle videre. Se artikkel av 12.6. Så vedtaket er mer spesielt enn saken.

 

Viser også til Prinsipiell dom for allemannsretten i høyesterett om en annen gjerdesak. Strandsonen vil ifølge Truer byggesyndere med fengsel innstrammes ytterligere i den nye pbl (velg lenker til høyre for Saksoversikt).

 

Da Kristiansand kommune kjøpte Dvergsøya i 1946/7, så var hensikten å sikre at den ble tilgjengelig for alle og ikke videre privatisert. Jeg ba FM kontakte Statsarkivet i Kristiansand for å undersøke denne kjøpsavtalen med formål, heftelser, klausuler og statutter. Dersom den inneholder klausuler for å sikre allmennheten rett til fri ferdsel og friområder, så vil den nye forskriften bryte også med en slik intensjon. Og hva med den nye leieavtalen? Er den iht. den opprinnelige kjøpsavtalen? Jeg etterlyser svar på dette fra forrige runde og oppfordrer derfor igjen FM og Direktoratet for naturforvaltning til å undersøke bruksformålene til dette kjøpet som er ganske sentrale siden bruksformålet endres (22 mål privatiseres).

 

Og iht. nye opplysninger rundt den "evigvarende" og forpliktende kjøpsavtalen fra 1946/47:
Da Kristiansand kommune kjøpte Dvergsøya i 1946/7, så var hensikten å sikre at den ble tilgjengelig for alle og ikke videre privatisert. I kjøpsdokumentene fra 1946-47 står det at Rådmann Ivar Vogt i spissen sørget for å kjøpe ”blant annet Stokken og Dvergsøya for å sikre Almuen tilgang til skjærgården”. En leieavtale med den foreslåtte forskrift vil være et klart brudd på den opprinnelige intensjonen kommunen hadde ved ervervelsen av disse eiendommene, og et punkt som skal være avklart før avtalen kan sies å være gyldig. Så det er all adgang til å oppheve FMs stadfesting med drøsser av tungtveiende argumenter og om miljøviljen er til stede.

 

Dvergsøya er et område som i utstrakt grad benyttes av allmennheten som en av de absolutte perlene i sørlandets flotte skjærgård. Å avstenge dette område bryter ikke bare med allemannsretten (jf Friluftsloven), men inngjerdinger i skjærgården minner mye om et "gufs fra fortiden". Og at over 4000 sørlendinger har organisert seg på Facebook for Bevar Dvergsøya for allmennheten viser tydelig at dette er et svært viktig område for veldig mange sørlendinger som ønskes forbeholdes allmennheten. Og som kommunen også selv tidligere har kritisert leietaker for fordi allmennheten ble stengt ute. Forrige leietaker hadde heller ikke et 100% helårs ferdselsforbud hjemlet i en forskrift, men det ble gjort fordi skjenkeloven og "lukkede selskap" krever dette. Og for et mye mindre område som var bagatellmessig ift ovenstående vedtak.

 

Det rimer svært dårlig i den ene sammenhengen argumentere for at allmennheten utestenges for så i neste omgang gå inn for en total utestengelse for et mye større område. Og kan heller ikke forstå hvorfor 22 mål skal avsperres, i første omgang i 5 år, og med stor fare for at den forlenges i ytterligere X antall 5-års perioder. Forskriften tillater kun inngjerdinger for 5 år av gangen fordi dette er så radikalt og ikke ønskelig å gjøre med mindre det er helt nødvendig som tiltak for å ta vare på naturen. Denne artikkelen hevder forøvrig det muntlig foreligger en 10-års leieavtale.

 

Mange har håp om at FM vil lytte til våre tungtveiende argumenter og opphever bystyrets vedtak. Enten for å medvirke til at avstengningen ikke blir noe av, at kun Vogts Villa blir gjerdet inne og i hvert fall sørger for at ikke hele området avstenges hele året. Det hersker også en del uklarheter til hva slags stengsler og gjerder det er snakk om. I seg selv noe som gjør at vedtaket bør oppheves. Politikerne må vite hva de vedtar. Og det er FM oppgave å se til at vedtaket er gyldig uten saksbehandlingsfeil så alt som kan påpekes som uklarheter og mangler eller mangel på innsyn, er viktig at kommer frem.

 

FM, som statens forlengede kontrollorgan, ivaretar at vedtak ikke fattes uten hjemmel i lovverket. Det hersker i denne saken også en del hemmelighold rundt oppsigelsen av tidligere leietaker som var avtalt i 20 år men ble endret etter få år slik at videre virksomhet måtte innstille. Og om det er noen og i tilfelle hvilken kobling det er til den nye leieavtalen. Offentlighetsloven burde kreve innsyn i tidligere hendelsesforløp og avdekke de virkelige årsakene til dette og om kommunen hadde bystyrets støtte i å tvinge fram en oppsigelse av leieavtalen. Og hvordan dette er avklart og kommunisert underveis.

 

Jeg vil anbefale at det brukes nok tid på denne saken.  Med mindre det er åpenbart at vedtaket oppheves, bør aldri etkontroversielt vedtak behandles som hastesak. Det vil i så fall slå tilbake på FMs og Direktorates rolle i systemet. En sak uten reelle argumenter. Man skulle tro det fantes bedre måter å vise frem Kronprinsparet enn å stenge dem inne på Dvergsøya.

 

Med beste hilsner

 

Sverre Torjussen


Noen referanser:

1.

Fylkesmannen, epost: mailto:postmottak@fmva.no

2.

Allemannsretten etter Friluftsloven

3.

Offentlighetsloven

4.

Forvaltningsloven

5.

Friluftsliv i Vest-Agder

6.

FM-VA varsler Direktoratet for Naturforvaltning, 24-6

7.

Svar på anke til DirNat fra FMVA samfunnsavd, Dvergsøya, 6-7

8.

FMs brev til Direktoratet for naturforvaltning, publisert 6-7

 

Vedlegg:

1.

Et landsted til besvær, Finn Holmer Hoven, Fævennen, 19-6

2.

Anker avsperring av Dvergsøya, Fævennen, 2-7

3.

Kongens gjerde gir hodebry, Bygdøy, 1-7

4.

Klage på FMs stadfesting av vedtak, May Hilde Grøntoft

5.

Bevar Dvergsøya for allmennheten,  4150 medlemmer

6.

Kronprinsen falt i vannet, Fævennen, 29-6

7.

Kamp mot ulovlige stengsler, NRK Sørlandet, 5-7

8.

Ordføreren og Vogts villa på Dvergsøya, Harald Hageland

9.

For høye sikkerhetskrav, skrinla planene på Flekkerøya

10.

Gjerde-kampen ikke over, Fævennen, 21.4

11.

Dom i Høyesterett vedrørende allemannsretten

12.

Prinsipiell dom for allemannsretten i høyesterett

13.

Skjær i sjøen, Allemannsrett uten unntak, Aftenposten, 21-5-08

14.

Risør står imot, Kronprinsparets feriesteder på Sørlandet, 9-4-10

15.

Klage på vedtak sendt FMVA (sendt 20.5.2010)

16.

Blogg om Dvergsøya (13.5.2010)

17.

Klage på FMs stadfesting av vedtak, Direktoratet for naturforvaltning [2b], 15.6