Merknader til reguleringsplan for Fluet

 

Sverre Torjussen

Krabbegaten 10

4839 Arendal

Tlf: 3725 2074/4730 5519

mailto:Sverre.Torjussen@hotmail.com

Arendal, den 30.01.2010

Arendal Kommune, Areal og Byggesak

Serviceboks 650, 4809 Arendal

epost: postmottak@arendal.kommune.no

Saksbehandler: Elin Lunde (avd. arkitekt)

epost: Elin.Lunde@arendal.kommune.no

Merknader til reguleringsplan for Fluet (saksnr: 07/7697,  sak: 0209/09)

Det vises til saksdokumenter for ovenstående område der det etterlyses innspill til regulerings- og bebyggelsesplan for området. Først ønsker jeg å berømme kommunen med de nye bra nettsidene som gjør det lett for andre å følge med. Jeg synes også det er positivt å se det store engasjementet i befolkningen og blant flere av de folkevalgte som ønsker å se planer under ett, foreslår inkluderende plansmier, samt fokus på utforming med vurdering fra estetikkutvalg. Det samme gjør Agderposten på lederplass[1].

 

I en avisartikkel 23.09.09, ønsket estetikkutvalget en bekreftelse på at deres uttalelser og anbefalinger ble vektlagt av kommunens saksbehandlere. Kommuneleder Geir Skjæveland kunne bekrefte at så skjedde. Spesielt der utvalget kobles tidlig inn i prosessen, vil påvirkningsgraden naturlig nok bli større, sa Skjæveland.

 

I denne utbyggingssaken, var vurderingen fra nettopp estetikkutvalget entydig og klar i sin vurdering[2] som etterlyser flere alternativ og anbefalte småbebyggelse. Planutvalget virker mer opptatt av å bortforklare estetikkutvalgets vurdering, fremfor å diskutere substansen i vurderingen. Realiteten er at selv om det ikke er sikkert at utformingen blir slik som skissene viser, kan man ikke hindre dette dersom man vedtar reguleringer som tillater det. Og hva da med presedens i senere strandsone og nærmiljøkonflikter? Og er det slik vi ønsker å utvikle fremtidens ”lille” Arendal som Miljøby? Og denne blokkbebyggelsen er noe av det råeste og mest smakløse jeg har sett av utbyggingsforslag i strandsonen.

 

Mitt råd er å utsette denne saken, arrangere en plansmie[3] for Langbrygga-Fluet-Barbudalen, helst som utvidet sentrumsplan, som tenker langsiktig og der man kan finne gode og bærekraftige løsninger sammen. Ikke som nå med ”splitt og hersk” i hvert sitt område uten koordinering der beslutningene tas litt for fort og i hytt og vær.

 

Prinsipielt er jeg imot slike flattaksuttrykk i strandsonen. Jeg mener disse bør plasseres i mer tilbaketrukne dalføre enn i trange pressområder med allerede tett biltrafikk og vanskelige parkeringsforhold. Og trafikk-, parkerings- og støyproblemene bør løses før det åpnes for nye massive boligutbygginger. Her er det planlagt 100 leiligheter, sammen med 80 leiligheter i Barbubukt ved siden av at 50% av bygningsmassen til ”Kunnskapshavna” kan bli åpnet for boliger. Og selv om beliggenheten er nær sjøen, er det verken egnet, koselig eller trygt å bo i et område med hovedveien som nærmeste nabo. Og til ergrelse for omgivelsene, det flotte fjellet bak og for båtfolket. Her trengs pusterom fremfor dominerende blokkbebyggelse.

 

I Arendal kommune er det masse areal, og jeg foreslår å heller legge evt. leilighetsbygg inntil fjellet mellom Dauholla/Barbudalen. Siden alternative områder ikke er godt nok utredet, bør denne behandlingen utsettes.

 

Hvis dette rådet ikke hensyntas, har jeg i tillegg følgende merknader til høringsutkastet:

1. Gjør ting i riktig rekkefølge. Få først orden på de trafikale forholdene, f.eks. ved å legge om hovedveien (Kystveien) utenom Barbu og gjennom tunell som forlengelse av Blødekjærtunellen-Krøgenes. Flaskehalsen ved skjæringspunktet rundkjøringen i Barbudalen bør løses ved en planovergang. I dag har i praksis biler som kommer fra Langsæ forkjørsrett som gjør at Blødekjær er en stor flaskehals. Selv om dette er utenfor planen, henger det sammen.
2. Særlig den ytterste blokka bør bort der det også er i størst konflikt med naboer/nærmiljøet
3. Foreslåtte byggehøyder må reduseres til f.eks. 2 etg. vsa. krav til annen utforming. Estetikkutvalgets anbefalinger med småbebyggelse, ville vært mye riktigere og naturlig (i tre med skrå-/saltak)
4. Jeg synes det er et tankekors at veien er nærmeste nabo til fjellet. Om området mellom vei og sjø tåler bebyggelse i det hele tatt, synes jeg man må spørre seg siden bebyggelsen vanskelig kan trekkes mer inn mot veien og fjellet. Uansett bør muligheten for å trekke det mest mulig tilbake gjøres.
5. At området i dag ikke fremstår som perfekt, gir ingen legitimitet for å tillate fremtidige dårlige løsninger. Det fins hjemmel i pbl som krever at grunneier fjerner elementer som er ødeleggende i nærmiljøene. At dette her nærmest blir brukt som pressmiddel av utbygger og planutvalget, blir jo derfor helt feil. Husk Scott Nilsen er en rå spekulant med tvilsom historikk i Grimstad
6. Kommunen bør innføre en del overordnede prinsipper som bedre hensyntar strandsonen, antikvarisk bebyggelse og trafikkstøy fra hovedveien. Disse skal ivareta større hensyn og ydmykhet til nærmiljøene og omgivelsene (landskapet). Der man enten må sprenge seg inn i fjell eller fylle ut eller pæle i sjøen for å presse inn blokker i strandkanten, burde slike prinsipper brukes for å stoppe slike lite hensynsfulle tiltak før de kommer til politisk behandling. I en kommune som ønsker å fremstå som miljøby, er dette et naturlig virkemiddel. Og dette kunne være noe for et estetikkutvalg å utarbeide.

 

Med beste hilsen,

 

 

Sverre Torjussen

 

2(2)

 

---

[1] Agderposten 14.12.2009: (s16)

[2] Agderposten 04.12.2009: Estetikkutvalget vurdering: Stivt og skjematisk. Anbefaler en oppmykning av uttrykket og etterlyser flere alternativ (s11)

[3] Agderposten 25.01.2010: Vil lage Barbuplan på ei uke (s8-9)