Merknader til reguleringsplan for Barbubukt

 

Sverre Torjussen

Krabbegaten 10

4839 Arendal

Tlf: 3725 2074/4730 5519

mailto:Sverre.Torjussen@hotmail.com

Arendal, den 23.01.2010

Arendal Kommune, Areal og Byggesak

Serviceboks 650, 4809 Arendal

epost: postmottak@arendal.kommune.no

Saksbehandler: Kristian de Lange

epost: Kristian.de.Lange@arendal.kommune.no

Merknader til reguleringsplan for Barbubukt (saksnr: 09/8666,  sak: 0207/09)

Det vises til saksdokumenter for ovenstående område der det etterlyses innspill til regulerings- og bebyggelsesplan for området. Først ønsker jeg å berømme kommunen med de nye bra nettsidene som gjør det lett for andre å følge med. Jeg synes også det er positivt å se det store engasjementet i befolkningen og blant flere av de folkevalgte som ønsker å se planer under ett, foreslår inkluderende plansmier, samt fokus på utforming med vurdering fra estetikkutvalg. Det samme gjør Agderposten på lederplass[1].

 

I en avisartikkel 23.09.09, ønsket estetikkutvalget en bekreftelse på at deres uttalelser og anbefalinger ble vektlagt av kommunens saksbehandlere. Kommuneleder Geir Skjæveland kunne bekrefte at så skjedde. Spesielt der utvalget kobles tidlig inn i prosessen, vil påvirkningsgraden naturlig nok bli større, sa Skjæveland.

 

I denne utbyggingssaken, var vurderingen fra nettopp estetikkutvalget entydig og klar i sin vurdering[2] av blokkene. Det påfallende er at nettopp innstillingen av 9/12 ikke nevner dette med ett ord. I en annen artikkel, og fra internasjonalt og faglig hold, er vurderingen: Dumt billig og udemokratisk. Ordføreren flyr i flint i stedet for å svare på de konstruktive og velmenende rådene i artikkelen. Planutvalget virker også mer opptatt av å bortforklare estetikkutvalgets vurdering, fremfor å diskutere substansen i vurderingen. Realiteten er at selv om det ikke er sikkert at utformingen blir slik som skissene viser, kan man ikke hindre dette dersom man vedtar reguleringer som tillater massiv bebyggelse i strandsonen. Og hva da med presedens i senere strandsone og nærmiljøkonflikter? Og er det slik vi ønsker å utvikle fremtidens ”lille” Arendal som Miljøby?

 

Mitt råd er å utsette denne saken, helst i form av å arrangere en plansmie[3] for Langbrygga-Fluet-Barbudalen, helst som utvidet sentrumsplan, som tenker langsiktig og der man kan finne gode og bærekraftige løsninger sammen. Ikke som nå med ”splitt og hersk” i hvert sitt område uten koordinering der beslutningene tas litt for fort og i hytt og vær.

 

Prinsipielt er jeg imot å legge så massive ”fotavtrykk” langs sjøkanten og strandsonen. Jeg mener disse bør plasseres i mer tilbaketrukne dalføre enn i trange pressområder med allerede tett biltrafikk. Og trafikkproblemene bør løses før det åpnes for nye massive boligutbygginger. Her er det planlagt 80 leiligheter, sammen med 100 leiligheter i Fluet ved siden av at 50% av bygningsmassen til ”Kunnskapshavna” kan bli åpnet for boliger. Og selv om beliggenheten er nær sjøen, er det verken egnet, koselig eller trygt å bo i et område med hovedveien som nærmeste nabo.

 

Samtidig er det ikke minst andre viktige nærmiljøhensyn her med antikvarisk trehusbebyggelse i umiddelbar nærhet som gjør at de foreslåtte skissene vil passe svært dårlig inn. Det hjelper lite å ha litt grønt rundt som vil forsvinne helt i det massive uttrykket sett fra sjøveien og innseilingen. I Arendal kommune er det masse areal, og jeg foreslår å heller legge evt. leilighetsbygg inntil fjellet mellom Dauholla/Barbudalen. Siden alternative områder ikke er godt nok utredet, bør denne behandlingen utsettes.

 

Hvis dette rådet ikke hensyntas, har jeg i tillegg følgende merknader til høringsutkastet:

1. Gjør ting i riktig rekkefølge. Få først orden på de trafikale forholdene, f.eks. ved å legge om hovedveien (Kystveien) utenom Barbu og gjennom tunell som forlengelse av Blødekjærtunellen-Krøgenes. Flaskehalsen ved skjæringspunktet rundkjøringen i Barbudalen bør løses ved en planovergang. I dag har i praksis biler som kommer fra Langsæ forkjørsrett som gjør at Blødekjær er en stor flaskehals. Selv om dette er utenfor planen, henger det sammen.
2. Er tilhenger av utvikle området til park og rekreasjonsområde fremfor massiv bebyggelse. Kulturlinja som Øystein Bjørløw og Tore Pfaff representerer, virker langt mer visjonær, fremtidsrettet, publikums- og kulturvennlig enn disse lite trivelige skissene.
3. Ta utgangspunkt i de flotte strandparkplanene som ble lansert på naboeiendommen før jul. Da blir det lettere å se at primært grøntområde, sekundært småbebyggelse i tre med skråtak, passer bedre sammen med nærheten til sjøen og hensyn til den antikvariske bebyggelsen.  Det hevdes at de vestlige delene av Barbubukt tåler høyere bebyggelse (stupetårn) implisitt ikke der disse blokkene er tegnet inn. En mulighet er å åpne for leilighetsbygg nærmere Havstadtunellen mot fiskemottaket. Dersom ikke fiskemottaket brukes, kunne denne ombygges til leiligheter. Kunne blitt fint. For strandpark med blokker, se vedlegg[4].
4. Et annet alternativ er å hente frem den gamle planen som arkitekt Barexstein ved Tyholmen arkitektkontor laget for Barbu omkring 2002. Den besto av grøntområder og lave trehus i tråd og i harmoni med den gamle antikvariske bebyggelsen i Barbu med røtter tilbake til 1500-tallet og før den tid. Det var jo her lensherren Erik Munk herjet i 1570-80 årene.
5. At området i dag fremstår som en parkeringsplass, med høy trafikk, gir ingen legitimitet for å tillate fremtidige dårlige løsninger. Nettopp derfor har man muligheten i å skape noe som oppleves som en positiv og gjerne myk tilvekst fremfor et stort og tungt ”fotavtrykk”.
6. Foreslåtte maksimale byggehøyder på 5-6etg (19.5 til 22m) må reduseres (se over)
7. Ulike undersøkelser viser at 60-70% ikke ønsker massiv bebyggelse i Barbu men friområde
8. Kommunen bør vurdere om den virkelig ønsker å bygge rene leilighetsblokker på 6 etg noe sted i kommunen. Med en del slike overordnede prinsipper som f.eks. inntil 4 etg, ville vi sluppet å bemerke at 6 etg blokker i 100m-belte i strandsonen, foran antikvarisk bebyggelse og like ved hovedveien, er en sak å behandle. I en kommune som ønsker å fremstå som miljøby, er dette et naturlig virkemiddel. Og slike retningslinjer kunne være noe for et estetikkutvalg å utarbeide. Også historien tatt i betraktning, ved at strandstedet Barbu ble frarøvet sin strandlinje ved at bukta ble fylt igjen for etableringen av linjegodsterminalen i 1986, skulle tilsi spesiell ydmykhet og lydhørhet for nærmiljøet.

 

Med beste hilsen,

 

 

Sverre Torjussen

 

2(2)

 

---

[1] Agderposten 14.12.2009: (s16)

[2] Agderposten 02.12.2009:  Estetikkutvalget slakter plan

[3] Agderposten 25.01.2010:  Vil lage Barbuplan på ei uke (s8-9)

[4] Agderposten 29.12.2009:: Strandpark med blokker (s10)