Ny bloggside

Du finner en nyere webside her. Takk for din interesse. MvH Sverre

Er metningspunktet nådd?

Er metningspunktet nådd? (Agderposten, lørdag 30-5-2009)

Her ser vi Batteribakken slynge seg opp mot det gamle forsvarsanlegget Batteriet fra 1670

Arendal, den 23.05.2009

Jeg har mange ganger lurt på hvor smertegrensen går for hvor tett bysentrum de kan skape i Arendal. Arenasenteret står for meg igjen som selve symbolet på denne ukritiske vekstfundamentalismen som har herjet siden 2003 representert ved kommunens politiske fyrtårn. Igjen står et vakkert ord som stedsutvikling i fare for å bli blodig tilgriset. Ser dere andre ikke at dette er en feilslått linje?

Til sammenligning, ta en kikk på intimiteten ved Torvet og den atmosfæren som hersker på bakkeplan. Ta en spasertur opp Bendix Klev, langs Kastell- og Batteriveien. De fleste byer og steder bør tilstrebe å forskjønne sentrum med fokus på fasader og myke verdier med bl.a åpne opp for innseilingen til byen. Da virker sentrum mer fristende og virker også større. Det innbyr til å ferdes ute og sette seg ned på en benk uten trafikk og støy.

Arendal er heller ikke en storby og storbyuttrykk særlig i sentrum og langs bryggene bør unngås fordi det ødelegger intimiteten, særpreget og atmosfæren. Da rømmer vi byen og drar til Stoa i stedet. Jeg kan heller ikke se behovet for å forsøke på dette en gang siden det er så mange andre områder i kommunen å ta av.

Generelt sett bør så store prosjekter som Kunnskapshavna legges til næringsparker utenfor pressområdene med større utvidelsesmuligheter. Dette burde for lengst ha vært et overordnet prinsipp for kommunen. Hvis kommunen samtidig tok tak i tilrettelegging og styring, så slapp en å bli overrumplet av tiltakshavere som søker kremtomter de ikke trenger for å etablere sin virksomhet. Alt for mye blir i dag konsentrert i bykjernen og langs bryggene.

Er det i det hele tatt noen som har stilt seg spørsmålet hvorfor Kunnskapshavna trenger ligge ved bryggene? Jeg forstår ikke hvorfor. I alle fall bør alle stille seg dette fundamentale kontrollspørsmålet.

Å stenge inne Batteriet og ikke minst den særpregede Batteribakken er galt på alle måter: Historisk, estetisk, kulturelt og miljømessig. For de fleste er dette veldig enkelt å se. Jeg trengte kun å kaste et blikk på tegningen og dimensjonene i forhold til omgivelsene der det var tiltenkt for å se det. Det er jo en tro kopi av måten Strømsbuveien forsvant og fysisk raste ut bak den fortsatt usolgte brakkebyen på Amfi Arena. Dette må aldri gjentas for Arendals høyborg og kulturminne på Batteriet.

Det er etablert en alternativ stedsutviklingsprosess som kalles plansmie som bedre ivaretar alle aktører og i et langsiktig perspektiv. Se www.plansmier.org for å lære mer om dette. Jeg synes konseptet bør forsøkes for området fra Tollbodkaia rundt hele Barbubukt. Prosessen gir en mer balansert påvirkningsmulighet enn dagens praksis. Dette kan bli et vendepunkt og en milepæl i en reell og inkluderende stedsutvikling i et spennende og historisk område med mange muligheter. Hva har kommunen å tape på å prøve en annen vri utover å la et bredere lag av befolkningen utforme kanskje stedet der de selv bor og kjenner best?

Men også viktig med et reelt mandat og med en uavhengig rolle. Det fins veldig mange flinke ressurspersoner som vil mestre dette ansvaret utmerket og på en sunn og bærekraftig måte. Det er jeg overbevist om vil samle befolkningen og skape positiv energi og entusiasme. Og det ville passe godt som ramme for Kulturminneåret 2009. Og hver enkelt aktør kan i praksis utgjøre en forskjell.

...............................................

Sverre Torjussen

(Strømsbuneset)

* det i rødt ble ikke trykket av avisen...

Side 2 av 2

Merknader på endring av reguleringsplan, Tollbodkaia, 2011

Sverre Torjussen
Krabbegaten 10
4839 Arendal
Tlf: 3725 2074/4730 5519
Arendal, den 15.10.2011
Arendal Kommune, Plan og Byggesak (POBL)
Postboks 78, Stoa, 4809 Arendal
epost: postmottak@arendal.kommune.no

Merknader på endring av reguleringsplan, Tollbodkaia, Felt A, 2.3daa

Det vises til kunngjøring om offentlig ettersyn på reguleringsplan, sak PS/127 behandlet i planutvalget, 24.8.2011 der det etterlyses innspill til regulerings- og bebyggelsesplan for området.

Jeg vil sterkt fraråde kommunen og politikerne å bebygge dette området. Jeg minner om responsen som kom da de opprinnelige Eureka-planene i 2009 ble lansert der forslaget til slutt ble trukket tilbake som følge av en storm av protester fra befolkningen, Estetikkutvalget, Kulturminnevern i fylket, Riksantikvaren, interesseforeninger som Fortidsminneforeningen som følge av at Batteriet med Batteribakken, anlagt på slutten av 1600-tallet, som det viktige og unike området besitter, ble foreslått bygd inne. Resultatet var at bebyggelsen ble flyttet drøye 40m lenger øst på Tollbodkaia og at bebyggelsen foran Batteriet og Batteribakken ble skjermet.

I det nye forslaget er det en slags omkamp med ønske om
1. Økt høyde foran Batteriet på vedtatt plan (ca 2m)
2. Bebygge område som ble vedtatt skjermet i tidligere runder

Jeg mener det ikke er grunnlag for å tilgodese utbygger mer enn alt er gjort. Minner også om det unisone kravet om å trekke tilbake all bebyggelsen på Tollbodkaia/Dauholla for å skape en balanse mellom de opprinnelige gårdene på Langbrygga/Pollen og at det var et arkitektonisk argument at den nye bebyggelsen skulle etterligne det samme prinsippet – med like høyder og avstand til sjøen. Da det ble foreslått i bystyret av Knut Mørland, forlangte ordfører Rolstad Larsen at dette var et ”utsettelsesforslag”. Rådmannen mumlet det samme budskapet. Selv om mange av bystyrerepresentantene i både V, SV, PP og kanskje H ville gått inn for dette, ble det til at ”utsettelsen” var skadelig for prosessen. Blant annet fordi utbyggingsavtaler og plansaker behandles på samme møte.

Men det siste er nettopp det som er problemet med kommunens behandling av plansaker. Man kan ikke inngå/vedta utbyggingsavtaler før en plan er vedtatt (som ifølge kommunens kunngjøringer ikke kan påklages fylkesmannen). Forslaget om utsettelse var jo bare tull da dette ikke var nye innspill men noe som både var kommet som innspill under høringen samt flere avisartikler i tiden lenge før saken ble behandlet. Politikerne og andre aktører visste derfor om dette før møtet. Det eneste var at det var noe annet enn Rådmannens innstilling anbefalte. Og forslaget ivaretok også utbyggers ønske om bygningsmasse til fulle. Det gjaldt kun å trekke bebyggelsen ca 12-18m inn mot fjellsiden for å skape en flott promenade som vi kjenner og verdsettes i Pollen.

Jeg minner også om den sterke anmodningen fra både Fylkesutvalget, Fylkesmannen og Riksantikvaren om å behandle planene for Tollbodkaia/Dauholla, Barbubukt og Fluet under ett. Heller ikke det har blitt fulgt. I stedet blir det nå omkamp om en plan som ble vedtatt i 2010.

Prinsipielt er jeg imot å legge store virksomheter langs sjøkanten og strandsonen. Jeg mener disse som hovedregel må plasseres i egnede teknologiparker med mye bedre utvidelsesmuligheter enn i trange pressområder. I Arendal kommune er det masse areal, og jeg vil foreslå å legge Eurekaplanene inn under Longum Teknologipark og kanskje døpe om til Longum Teknologi- og Kunnskapspark. Om dette fortsatt er en mulighet, siden de ennå ikke er påbegynt, vil det være en styrke for Longum som Teknologi-park – som jo har større utvidelsesmuligheter enn dette lille arealet (2.3daa) som nå også foreslås bebygd.

Som jeg nevnte i min merknad fra mai 2009:
Hvis det skal bygges noe i området, er det svært viktig at Batteriet og Batteribakken ikke blir berørt med noe hinder foran verken bakken eller utsikten fra dette kulturminnet fra 1700-tallet. Men tegningene for området viser jo at hele Batteribakken blir lukket inne og ikke som nå viser seg frem både fra Skilsø, sjøen og langs bryggene og Pollen. Dette er en perle som ikke fortjener noe monumentalt foran seg å bli plassert i skyggen. Her må det være god luft mellom evt noen nye bygg.

Videre mener jeg de foreslåtte dimensjonene er helt absurde med høyder opp til 27 meter. Hvis det er behov for så monumentale bygg, må de lokaliseres helt andre steder enn bryggekanten. Har også nevnt noen tanker under men det som står over burde gi et klart bilde hva jeg mener bør gjøres. Skrinlegg planene slik de foreligger er mitt klare råd. Planene er vel ikke særlig mindre enn de som ble forkastet av Bystyret i fjor med helt andre føringer enn hva de nye planene viser. Men hvis dere likevel ønsker å bygge langs bryggene, kommer tilleggskommentarene som følger:
1. Trekke tilbake første bygget mot øst slik at Batteribakken kan ses i sin helhet fra sjøen fra hele Galtesund og Dampskibskaia. Det må også være god sjøutsikt når en går opp bakken også i et 135 graders perspektiv
2. Redusere høydene mest mulig generelt. 27m som det høyeste er jo hinsides akseptabel høyde. Sett en maks høyde på 15 meter som er mer enn høyt nok (inntil fjellet). Med trappetrinn på alle nivåer (0, 3, 6m, etc) for å myke opp inntrykket av det monumentale. Særlig sett fra brygga og fra sjøen er etasjekontraster og runde former viktig for opplevelsen. Kanskje med skulptur av Nils Henrik Abel i myke, grønne og koselige lave omgivelser med fin atmosfære som en slags byinngang til ”Kunnskapshavna”.
3. Og slik at 180° utsikten fra Batteriet ned mot sjøen og Tromøysund ser rett i sjøen alle retninger og ikke glidende over et flattaksbygg før sjøen i beste fall skimtes i horisonten på en klar dag.
4. Bygge helt inntil fjellet og under fjellhøyden på et hvert punkt. Dette for å dempe det monumentale inntrykket jeg synes tegningene gir noe som skremmer den ellers myke sjølinja.
5. Kommunens kostnader og driftsrolle må reduseres til et minimum på alle felt. Ekstrautgifter må utbyggere ta fullt og helt på sin kappe. Helt naturlig også. Driften av fellesanlegg må ikke påføre kommunen nye tunge byrder for å unngå og gå utfor stupet. Ganske viktig og overordnet prinsipp.
6. Mener kommunen heller burde fokusert på først å få løst de trafikale utfordringene i området før de etablerer noe mer nytt som bare øker belastningen ytterligere. Feks tunell gjennom Barbu som videreføring av Blødekjærtunellen som er en svært lite miljøvennlig trafikkork og Arendal har påberopt seg som miljøby. Det forplikter faktisk. Fortsettelse fra Blødekjær til Strømmen i tunell motsatt vei er også en ide som burde være gjennomførbar og langsiktig (mye helt unødig kø hele veien både øst/vest). I alle fall bør mulighetene utredes.
7. Kreve (naturlig) at utbyggerne tar økonomisk ansvar for alle ekstrakostnadene tilknyttet kloakksanering/opprustningen og ikke lukke øynene og sende regninga til kommunens skattebetalere (hele 200 millioner kroner er dette kostnadsberegnet til ifølge kommunalteknikk v/Magne Jessen). Dette er det ikke midler til, og det gjenstår store nødvendige investeringer i særlig Strømsbukt men også Kittelsbukt som må ryddes opp i først. Her er det store ”utslippsuhell” og overvannsproblemer og forholdene er verre enn før kloakksaneringen startet ifølge kommunen selv.
8. Utbyggerne tar økonomisk ansvar for alle evt ekstrautgifter til veikostnader.
9. Utbygger må ta hele regninga for parkeringsanlegget i fjell og kommunen må ikke lukke øynene og sende regninga til kommunens skattebetalere. Kan ikke dette og andre ekstrakostnader selges mot tiltakshavere, ja da skrinlegges planene. Bør være en absolutt forutsetning. Ingen andre enn ansatte ved Kunnskapshavna vil få glede av dette og da må de også stå for det økonomiske ansvaret alene.
10. Generelt ønsker jeg at så store prosjekter legges til langt mindre sårbare områder. Ville sett det som naturlig å lokalisere dem til Longum Teknologipark eller annet mindre sårbart/ikke sjønært område. Hvis det er tomta som er viktigere enn innholdet (økonomisk incitament fra investorer), lar vi heller planene ligge døde og skrinlegger gigantomanibølgen langs bryggene. Styring må til. Som innebærer å lokalisere store bygg og virksomheter til næringsparker langt utenfor pressområdene i sentrum og langs sjøen. Ser ut som alt må ligge langs sjøen maksimum en kilometer fra bykjernen.
Med beste hilsen,

Sverre Torjussen

Vedlegg:
1. Odd Skaug Syvertsens artikkel i Agderposten, 13.10.2011
2. Alf Martin Sandbergs kronikk om Batteriet og dets unikitet som kulturminne (4 sider)
3. Er metningspunktet nådd? Agderposten, mai 2009, Sverre Torjussen

Påklager vedtak vedrørende Barbubukt av 25. august, 2011

Sverre Torjussen

Krabbegaten 10, 4839 Arendal

Tlf: 3725 2074/4730 5519

mailto:Sverre.Torjussen@hotmail.com

Arendal, den 25.09.2011

Fylkesmannen i Aust-Agder (FMAA)

Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal

Besøksadresse: Fylkeshuset, Ragnvald Blakstadsv. 1, 4809 Arendal

Telefon : 37 01 73 00, Telefaks: 37 01 76 10, E-post: postmottak@fmaa.no

Bystyret i Arendal vedtok 25.8 en revidert reguleringsplan for Barbubukt. Jeg ønsker å påklage dette vedtaket.

Det er flere forhold som åpner for at Fylkesmannen bør oppheve dette vedtaket. Jeg viser til vedtak av 29.4.2010, der det ble vedtatt å starte en åpen og inkluderende prosess der alle parter skulle få tilkjennegitt sin mening. Tanken bak dette vedtaket, var å få til en forsoning med kommunens innbyggere, politikere og utbyggere for å finne en samlende løsning.

Jeg mener ikke dette er etterfulgt i tilfredsstillende grad ved at Rådmannen har styrt, dominert og kuppet prosessen. Bedre har det ikke blitt ved at det har hersket stor forvirring i avstemningene om hvilke alternativ bystyrerepresentantene har stemt for og hvilken rekkefølge alternativene har blitt stemt over.

Samtidig ble det gjort et hastevedtak før sommeren med en avsluttende høringsfrist i ferietiden. Selve bystyrets behandling ble også gjort tidlig på dagen for at ikke det skulle komme så mange engasjerte borgere som kunne være med å påvirke representantene. Innkalling bør således vurderes som uryddig og ugyldig. Å innføre en ny praksis i en sådan engasjerende sak, mener jeg er tvilsom og også vurderes som ugyldig.

Jeg mener også det blir feil at valgets tapere, dvs AP, KrF, SP og FrP, med ordfører Rolstad Larsen i spissen, skal slippe unna med å vedta noe få ønsker. Jeg stiller også et stort spørsmålstegn til ledelsen av bystyremøtet der enhver innvending om endring av fremmet innstilling, blir besvart med at dette er et utsettelsesvedtak slik at det ikke kunne voteres over i samme møtet. Det samme ble forøvrig gjort av samme ordfører under behandlingen av reguleringsplan for Langbrygga-Dauholla, der Knut Mørlands forslag om å trekke bebyggelsen tilbake inn mot fjellet, ble besvart med samme trussel om utsettelse.

Og ikke minst mener jeg det er helt feil å forhandle frem en bindende avtale med utbygger samtidig med vedtak om reguleringsplanen – før den er vedtatt. Det medfører at handlingsrommet for bystyret blir mye mindre – noe som bryter med intensjonen om et folkevalgt demokrati. Jeg vil derfor også be Fylkesmannen om å oppheve vedtaket om bindende avtale med utbygger – for å sikre at det ikke blir evt krav om erstatning som gjør at politikerne kvier seg til å omgjøre vedtaket.

Jeg minner også om at ca 80% av de som besvarte undersøkelsen foretatt av Arendal kommune, ønsket park med mindre enn 50% utbyggingsgrad. Jeg mener også at det er ugyldig å vedta å bygge leiligheter i rød støysone. Så det naturlige ville vært å først legge om infrastrukturen, før man vedtok å bygge leiligheter. Resultatet vi ser fra bakkeplan – som er nåværende veitrase, er en vegg av massiv flattaksbebyggelse – som helt stenger kontakten fra veien med Galtesund og Tromøysund. Hvordan det kan bli, illustreres i følgende videosnutt.

Fylkesmannen og fylkesutvalget m.fl. har også tidligere ytret ønske om å behandle sentrumsplanene under ett, noe som heller ikke har vært gjort i denne saken. Feks., startet prosessen med at Havnegården i betong var vedtatt før Barbuprosessen kom i gang. Havnegården blokkerer som kjent korridoren mellom den antikvariske trehusbebyggelsen i Kolbjørnsvik med Barbus. Det at området også er en utfyllingstomt, skulle også tilsi at særlige hensyn ift de mange berørte beboerne som ble fratatt sin strandlinje i 1985. Verken det eller tilstrekkelig hensynssone av den antikvariske trehusbebyggelsen, Arendals krybbe, med den foreslåtte utbyggingen, som forøvrig også vil kreve en 3m høyt støyskjermingsgjerde ift pbl., er særlig hensynsfullt eller passende kotyme.

Med beste hilsner

Sverre Torjussen

Vedlegg:

1. Kunngjøring på: https://docs.google.com/viewer?a=v&pid=explorer&chrome=true&srcid=0BxYmgdfTki9SZDA4NWUxY2UtNDA4Ny00YTRiLTljODgtMjgyNTBjZjE0Zjlk&hl=en_US&browserok=true

2. Hvordan utbyggingen vil påvirke omgivelsene sett fra bakkeplan/veien: http://www.youtube.com/watch?v=9nBHFxm6WcY

Skjermsjekta til Øystein Bjørløw - nå i Grimstad

LATHANS, 23` skjermsjekte fra 1938

Muligens bygget på Skilsø båtbyggeri, Arendal. Undertegnede eier kjøpte den i 1975 av Sigurd Jensen på Tyholmen. Båten har visstnok tilhørt far til doktor Gjeruldsen på Havstad. Datter til dr. Gjeruldsen kan muligens ha gamle fotografier/ opplysninger om båten. Båten er omhandlet i boka Originaler og pussige historier fra Arendal, utgitt i 1999, Artikkel i Agderposten (Jeg kolliderte med Kongeskipet) og i Maritims avis.

Lathans har en sentral rolle i film laget i Arendal kommune 2003. Ny eier vil få bok og artikler overlevert. Båten ligger i dag under presenning på eiendommen til Per Evensen i Heidalen. Den trenger en forholdsvis omfattende restaurering. Øvre bordgang er råtten flere steder og bør lappes/skiftes ut. Dollbord bør skiftes ut eller lappes. Babord side akterut har ”sklidd” noe ut i forhold til poppen og må strammes opp.

Deler av skjermene er noe råtne nederst (og oppe i front). Undertegnede hadde i år planlagt en omfattende oppussing. All lakk på skroget utvendig og nesten all lakk innvendig er fjernet med varmluftpistol. Båten er rengjort under vannlinjen og stoffet. Ligger med noe vann og er tett i bunnen. Motoren er en Marna 8-12 Hk 2R fra 1962. Manifoilen ble skiftet rundt 1980. Zenith- forgasseren er også av nyere dato. Magneten (eldre type)ble anskaffet i fjor og fungerer utmerket. Det er bakstart(sveiv) og gear. Ikke vridbar propell. Årets oppussing ble stoppet da Tore Thorsen fortalte at deler av maskinen var dårlig. Han har demontert topplokket og har tatt med seg ventilene. Spesielt den ene var dårlig. Han påstår han kan få skikk på maskinen igjen med ny ventil/ evt. foring. Han er informert om at jeg vil kvitte meg med båten. Jeg har bedt han holde an med arbeidet inntil overtagelse er avgjort. Han har bekreftet at han kan være behjelpelig overfor ny eier. Evt. betaling for gjenstående arbeid blir da et forhold mellom ham og ny eier. Jeg kan formidle kontakt.

Med overtagelsen følger årer, båtshake, kalesje, 2 dregger m. tau, bensinkanne, flagg, nivåpumpe, batteri (nytt i fjor), batterilader (ny i fjor), gammel messingpumpe og presenning. For dette betales kr.1.-. Dersom ny eier synes det er for galt med et så lite beløp (og det er det sannsynligvis) kan et passende tilleggsbeløp gis til flomofrene i Pakistan. Det kreves at ny eier har evne til å bevare Lathans. Ny eier får et moralsk, men ikke juridisk ansvar for å ivareta båten. Båten må være hentet fra nåværende opplagsplass innen 15. september.

Arendal 24.08.10

Øystein Bjørløw

Dvergsøya i Kristiansand trues med avstenging

Dvergsøya og Vogts Villa.

	De fleste mener allmennheten bør få beholde adgang til denne fantastiske øya. Bli med og støtt oss på Facebook på Bevar Dvergsøya for allmennheten. Saken vil ila. mai/juni bli oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling av vedtaket.
Mange mener dette fantastiske området bør forbeholdes allmennheten slik som idag	Bilde er hentet fra artikkelen

Bystyret i Kristiansand vedtok 21.4 en forskrift som åpner for å avstenge et 22 mål stort område på ett av de viktigste og tradisjonsrike utfartsstedene i skjærgården med hjemmel i "Sperring av særlig utsatt område etter Friluftsloven §16". Se saksfremstilling.

 

Etter vårt syn misbruker de her en forskrift beregnet for et helt annet formål. Dvergsøya er et område som i utstrakt grad benyttes av allmennheten som en av de absolutte perlene i sørlandets flotte skjærgård. Ikke bare bryter det med allemannsretten (jf Friluftsloven), men inngjerdinger i skjærgården minner mye om et "gufs fra fortiden". Spørsmålet er om det fins hjemmel for en praksis som bryter med allmenne samfunnshensyn og nasjonale retningslinjer. Bli med på Facebook på Bevar Dvergsøya for allmennheten.

 

Saken oversendes Fylkesmannen (FM) for videre klagebehandling som benevnes som gjerdekampen. Mange har et godt håp om at FM vil lytte til våre argumenter, gjerne støttet av innsigelser fra interesseorganisasjoner og sentralt hold, og opphever bystyrets vedtak. Enten for å medvirke til at avstengningen ikke blir noe av, at kun Vogts Villa blir gjerdet inne og i hvert fall sørger for at ikke hele området avstenges hele året. Det hersker også en del uklarheter til hva slags stengsler og gjerder det er snakk om. I seg selv noe som gjør at vedtaket bør oppheves. Politikerne må vite hva de vedtar. Og det er FM oppgave å se til at vedtaket er gyldig uten saksbehandlingsfeil så alt som kan påpekes som uklarheter og mangler eller mangel på innsyn, er viktig at kommer frem. FM er statens forlengede kontrollorgan og ivaretar at vedtak ikke fattes uten hjemmel i lovverket.

 

Legg gjerne ut spørsmål og andre ting av felles interesse på Facebook. Nederst fins et lite utvalg avisartikler om saken men send gjerne artikler og annen info til undertegnede som epost. Gjerne med dato de ble publisert, illustrasjonsbilde og billedtekst.

 

Noen referanser:

Fylkesmannen med epost: mailto:postmottak@fmva.no

Allemansretten etter Friluftsloven

Offentlighetsloven

Forvaltningsloven

Friluftsliv i Vest-Agder

 

Her finner du et lite utvalg avisartikler vedrørende privatisering av Dvergsøya der allmennheten står i stor fare for å miste adgang til store deler av denne fantastiske øya.

Ordføreren og Vogts villa på Dvergsøya, Harald Hageland, gruppeleder SV

Dvergsøya og kommunalstyrt privatisering, Hilde Grøntoft

Vogts Villa på Dvergsøya, Hilde Grøntoft

Risør

Leder kronprinsparets ”hytte”-dilemma, strandsone, Agderposten 17-7

Skjærgårdsparken, en oase av opplevelser, Agderposten 28-7

Må fjerne plen og inngjerding, Allemannsretten, Agderposten 28-7

Påklager FMs tolkning av klagerett, datert 6-7

Påklager FMs stadfesting av vedtak om avsperring på Dvergsøya[2b]

 

Påklager FMs tolkning av klagerett, datert 6-7

Sverre Torjussen

Krabbegaten 10, 4839 Arendal

Tlf: 3725 2074/4730 5519

Sverre.Torjussen@hotmail.com

Arendal, den 14.07.2010

 

Miljøverndepartementet
P.B. 8013 Dep, 0030 Oslo

Epost: Postmottak@md.dep.no, Erik.Solheim@md.dep.no

Kopi: Postmottak@Dirnat.no, Postmottak@Kristiansand.Kommune.no, Postmottak@FmVa.no, Ako@FmVa.no 

Påklager FMs avvisning av klagerett vedrørende vedtak om avsperring

Dvergsøya og Vogts Villa

Det vises til FMs svarbrev datert 6.7.2010 der min klage på FMs stadfesting av vedtak av 28.5 vedrørende avsperring av et 22 mål stort område på Dvergsøyas ytterste sydspiss, blir avvist. Riktignok ser det ut som alle klager er videresendt Direktoratet for Naturforvaltning iht. FMs nettpublisering datert 12.7. Her presiseres det samtidig at Facebookgruppa tas med som organisert aksjon mot avsperringen. Og min klage er også et vedlegg til Facebookaksjonens leder, May Hilde Grøntoft, og da blir det ganske kunstig å konstruere et slikt skille all den tid den allerede er et vedlegg.

 

Men slik jeg ser det er det bare positivt for saken at FM tolker loven på en slik måte fordi det da gis klagerett mot et høyere nivå i forvaltningskjeden som gir saken større publisitet. Men tidligere i klageprosessen ble i det minste klagene behandlet på lik linje selv om FM heller ikke tidligere har besvart ankepunktene på en særlig overbevisende måte. Argumentet FM utelukkende fester seg ved er at dette er ”en spesiell sak” og sånn sett blir alle reelle motargumenter med hjemmel i lovverk, blankt avvist og heller ikke undersøkt eller utredet. Dette er ikke akkurat tillitsvekkende all den tid lovverket gjelder for alle og vedtaket som påklages gjelder avsperring av et LNF område i Sørlandets beste skjærgård som tilhører kommunen og dermed kommunens innbyggere i kraft av allemannsretten. Artikkelen av tidligere redaktør i regionsavisen Fævennen, oppsummerer faktiske forhold på en ganske treffende måte i artikkelen: Et landsted til besvær. I tillegg er øya kjøpt i 1946/47 nettopp med det formål å tilby området som friområde for fellesskapet. I stedet har bystyret i Kristiansand vedtatt å ty til svært vikarierende argumentasjon for å hevde at vedtaket har hjemmel i Friluftsloven §16 som er laget for å beskytte natur og ikke for sikkerhetstiltak for priviligerte privatpersoner. Spesielle saker har vi hele tiden og at enkelte har spesielle behov, endrer ikke på realitetene i saken. Se billedteksten i artikkelen: Skjær i sjøen. Hvis ikke det er nok, må lovverket endres.

 

Hvis man skal ta FMs svarbrev på min siste anke alvorlig, defineres ”brukeren” som leietakeren. Det innebærer så vidt jeg kan forstå at kun Kongefamilien har klagerett. Men hva skulle de klage over? Det er jo de som blir tilgodesett. Men argumentasjonen faller også på sin egen urimelighet ved at Facebookgruppa nå tas med som bruker med klagerett pva av den. Siden dette er en organisert aksjon eller "gruppe" står saken fra vårt ståsted sterkere med over 4100 medlemmer i ryggen på linje med hvilkensomhelst annen bruker eller friluftsorganisasjon. Dette passer også godt inn med Friluftslovens §24 femte ledd vedrørende hvem som har klagerett.

 

Selv om jeg fra min side hadde tenkt å opptre som om saken ikke gjaldt priviligerte mennesker, er det vanskelig å unngå å komme inn på dette fordi saksbehandlingen så til de grader hviler seg på dette forholdet. Selv om det primært er lite gjennomtenkte politiske avgjørelser som må ta ansvaret, frarøver det uansett felleskapet utfartssteder og rettigheter som er kjernen i saken. Og helt unødvendig. Da er det både FMs og MD sin rolle å sette foten ned å finne samlende løsninger uten de konsekvensene som denne saken gir befolkningen og besøkende med forskjellsbehandling og privatisering av Skjærgården. Og er nettopp en type argumentasjon som kan undergrave monarkiets posisjon i folket. Saken splitter befolkningen og man kan risikere ”buing”, tagging eller demonstrasjoner mot kronprinsparet og kanskje monarkiet i sin helhet. Det er ingen tjent med.

 

Når det gjelder min tilknytning til Kristiansand, er jeg vokst opp i Kristiansand og har fortsatt både foreldre og annen familie bosatt der. Familien flyttet dit i 1969 og har så klart mine barndomsvenner der. Min svoger har båt og jobber ved Dvergsnes og han tar ofte båten til jobb og da hender det jeg blir med ut på fjorden. Og bruker selv også jevnt og trutt Sørlandsskjærgården aktivt om sommeren med en del lengre turer mot gamle tomter. Min bostedskommune er for tiden Arendal, ca 7 mil unna og jobber i Grimstad som bare er en halvtimes kjøring fra Dvergsnestangen. Som følge av dette, og at jeg anser meg som sentral aktør i Facebook-gruppa, regner meg både som en av dagens brukere av området, og forstår derfor ikke at min siste klage behandles ulikt med de to andre. Det er lett å se fra Facebooksiden samt at vi samarbeider nært under klageskrivingen og ellers.

 

Jeg vil be om at alle punkter i våre klager besvares klart og tydelig. Og ikke slik FM har opptrådd ved å si det er en spesiell sak og uten å gå inn i kjernen av saken. Og det er privatisering og inngjerding av et større LNF-område i Sørlandets flotteste skjærgård. Jeg ber særskilt om at også MD ser på saken i seg selv og ikke bare min klagerett. Og ønsker et snarlig svar på nettopp dette punktet sammen med bekreftelsen på at saken er mottatt og vil bli behandlet. Og ser gjerne at MD selv fremmer innsigelse på vedtaket.

 

Med beste hilsner

 

Sverre Torjussen

 

Noen referanser:

1.	Fylkesmannen, epost: mailto:postmottak@fmva.no
2.	Allemannsretten etter Friluftsloven
3.	Offentlighetsloven
4.	Forvaltningsloven
5.	Friluftsliv i Vest-Agder
6.	FM-VA varsler Direktoratet for Naturforvaltning, 24-6
7.	Svar på anke til DirNat fra FMVA samfunnsavd, Dvergsøya, 6-7
8.	FMs brev til Direktoratet for naturforvaltning, publisert 6-7

 

Vedlegg:

1.	Et landsted til besvær, Finn Holmer Hoven, Fævennen, 19-6
2.	Anker avsperring av Dvergsøya, Fævennen, 2-7
3.	Kongens gjerde gir hodebry, Bygdøy, 1-7
4.	Klage på FMs stadfesting av vedtak, May Hilde Grøntoft
5.	Bevar Dvergsøya for allmennheten,  4150 medlemmer
6.	Kronprinsen falt i vannet, Fævennen, 29-6
7.	Kamp mot ulovlige stengsler, NRK Sørlandet, 5-7
8.	Ordføreren og Vogts villa på Dvergsøya, Harald Hageland
9.	For høye sikkerhetskrav, skrinla planene på Flekkerøya
10.	Gjerde-kampen ikke over, Fævennen, 21.4
11.	Dom i Høyesterett vedrørende allemannsretten
12.	Prinsipiell dom for allemannsretten i høyesterett
13.	Skjær i sjøen, Allemannsrett uten unntak, Aftenposten, 21-5-08
14.	Risør står imot, Kronprinsparets feriesteder på Sørlandet, 9-4-10
15.	Klage på vedtak sendt FMVA (sendt 20.5.2010)
16	Dvergsøyaprotest FMVA, Knut Sand, 16-6-2010
17.	Blogg om Dvergsøya (13.5.2010)
18.	Klage på FMs stadfesting av vedtak, Direktoratet for naturforvaltning [2b], 15.6