Merknader på endring av reguleringsplan, Tollbodkaia, 2011

Sverre Torjussen
Krabbegaten 10
4839 Arendal
Tlf: 3725 2074/4730 5519
Arendal, den 15.10.2011
Arendal Kommune, Plan og Byggesak (POBL)
Postboks 78, Stoa, 4809 Arendal
epost: postmottak@arendal.kommune.no

Merknader på endring av reguleringsplan, Tollbodkaia, Felt A, 2.3daa

Det vises til kunngjøring om offentlig ettersyn på reguleringsplan, sak PS/127 behandlet i planutvalget, 24.8.2011 der det etterlyses innspill til regulerings- og bebyggelsesplan for området.

Jeg vil sterkt fraråde kommunen og politikerne å bebygge dette området. Jeg minner om responsen som kom da de opprinnelige Eureka-planene i 2009 ble lansert der forslaget til slutt ble trukket tilbake som følge av en storm av protester fra befolkningen, Estetikkutvalget, Kulturminnevern i fylket, Riksantikvaren, interesseforeninger som Fortidsminneforeningen som følge av at Batteriet med Batteribakken, anlagt på slutten av 1600-tallet, som det viktige og unike området besitter, ble foreslått bygd inne. Resultatet var at bebyggelsen ble flyttet drøye 40m lenger øst på Tollbodkaia og at bebyggelsen foran Batteriet og Batteribakken ble skjermet.

I det nye forslaget er det en slags omkamp med ønske om
1. Økt høyde foran Batteriet på vedtatt plan (ca 2m)
2. Bebygge område som ble vedtatt skjermet i tidligere runder

Jeg mener det ikke er grunnlag for å tilgodese utbygger mer enn alt er gjort. Minner også om det unisone kravet om å trekke tilbake all bebyggelsen på Tollbodkaia/Dauholla for å skape en balanse mellom de opprinnelige gårdene på Langbrygga/Pollen og at det var et arkitektonisk argument at den nye bebyggelsen skulle etterligne det samme prinsippet – med like høyder og avstand til sjøen. Da det ble foreslått i bystyret av Knut Mørland, forlangte ordfører Rolstad Larsen at dette var et ”utsettelsesforslag”. Rådmannen mumlet det samme budskapet. Selv om mange av bystyrerepresentantene i både V, SV, PP og kanskje H ville gått inn for dette, ble det til at ”utsettelsen” var skadelig for prosessen. Blant annet fordi utbyggingsavtaler og plansaker behandles på samme møte.

Men det siste er nettopp det som er problemet med kommunens behandling av plansaker. Man kan ikke inngå/vedta utbyggingsavtaler før en plan er vedtatt (som ifølge kommunens kunngjøringer ikke kan påklages fylkesmannen). Forslaget om utsettelse var jo bare tull da dette ikke var nye innspill men noe som både var kommet som innspill under høringen samt flere avisartikler i tiden lenge før saken ble behandlet. Politikerne og andre aktører visste derfor om dette før møtet. Det eneste var at det var noe annet enn Rådmannens innstilling anbefalte. Og forslaget ivaretok også utbyggers ønske om bygningsmasse til fulle. Det gjaldt kun å trekke bebyggelsen ca 12-18m inn mot fjellsiden for å skape en flott promenade som vi kjenner og verdsettes i Pollen.

Jeg minner også om den sterke anmodningen fra både Fylkesutvalget, Fylkesmannen og Riksantikvaren om å behandle planene for Tollbodkaia/Dauholla, Barbubukt og Fluet under ett. Heller ikke det har blitt fulgt. I stedet blir det nå omkamp om en plan som ble vedtatt i 2010.

Prinsipielt er jeg imot å legge store virksomheter langs sjøkanten og strandsonen. Jeg mener disse som hovedregel må plasseres i egnede teknologiparker med mye bedre utvidelsesmuligheter enn i trange pressområder. I Arendal kommune er det masse areal, og jeg vil foreslå å legge Eurekaplanene inn under Longum Teknologipark og kanskje døpe om til Longum Teknologi- og Kunnskapspark. Om dette fortsatt er en mulighet, siden de ennå ikke er påbegynt, vil det være en styrke for Longum som Teknologi-park – som jo har større utvidelsesmuligheter enn dette lille arealet (2.3daa) som nå også foreslås bebygd.

Som jeg nevnte i min merknad fra mai 2009:
Hvis det skal bygges noe i området, er det svært viktig at Batteriet og Batteribakken ikke blir berørt med noe hinder foran verken bakken eller utsikten fra dette kulturminnet fra 1700-tallet. Men tegningene for området viser jo at hele Batteribakken blir lukket inne og ikke som nå viser seg frem både fra Skilsø, sjøen og langs bryggene og Pollen. Dette er en perle som ikke fortjener noe monumentalt foran seg å bli plassert i skyggen. Her må det være god luft mellom evt noen nye bygg.

Videre mener jeg de foreslåtte dimensjonene er helt absurde med høyder opp til 27 meter. Hvis det er behov for så monumentale bygg, må de lokaliseres helt andre steder enn bryggekanten. Har også nevnt noen tanker under men det som står over burde gi et klart bilde hva jeg mener bør gjøres. Skrinlegg planene slik de foreligger er mitt klare råd. Planene er vel ikke særlig mindre enn de som ble forkastet av Bystyret i fjor med helt andre føringer enn hva de nye planene viser. Men hvis dere likevel ønsker å bygge langs bryggene, kommer tilleggskommentarene som følger:
1. Trekke tilbake første bygget mot øst slik at Batteribakken kan ses i sin helhet fra sjøen fra hele Galtesund og Dampskibskaia. Det må også være god sjøutsikt når en går opp bakken også i et 135 graders perspektiv
2. Redusere høydene mest mulig generelt. 27m som det høyeste er jo hinsides akseptabel høyde. Sett en maks høyde på 15 meter som er mer enn høyt nok (inntil fjellet). Med trappetrinn på alle nivåer (0, 3, 6m, etc) for å myke opp inntrykket av det monumentale. Særlig sett fra brygga og fra sjøen er etasjekontraster og runde former viktig for opplevelsen. Kanskje med skulptur av Nils Henrik Abel i myke, grønne og koselige lave omgivelser med fin atmosfære som en slags byinngang til ”Kunnskapshavna”.
3. Og slik at 180° utsikten fra Batteriet ned mot sjøen og Tromøysund ser rett i sjøen alle retninger og ikke glidende over et flattaksbygg før sjøen i beste fall skimtes i horisonten på en klar dag.
4. Bygge helt inntil fjellet og under fjellhøyden på et hvert punkt. Dette for å dempe det monumentale inntrykket jeg synes tegningene gir noe som skremmer den ellers myke sjølinja.
5. Kommunens kostnader og driftsrolle må reduseres til et minimum på alle felt. Ekstrautgifter må utbyggere ta fullt og helt på sin kappe. Helt naturlig også. Driften av fellesanlegg må ikke påføre kommunen nye tunge byrder for å unngå og gå utfor stupet. Ganske viktig og overordnet prinsipp.
6. Mener kommunen heller burde fokusert på først å få løst de trafikale utfordringene i området før de etablerer noe mer nytt som bare øker belastningen ytterligere. Feks tunell gjennom Barbu som videreføring av Blødekjærtunellen som er en svært lite miljøvennlig trafikkork og Arendal har påberopt seg som miljøby. Det forplikter faktisk. Fortsettelse fra Blødekjær til Strømmen i tunell motsatt vei er også en ide som burde være gjennomførbar og langsiktig (mye helt unødig kø hele veien både øst/vest). I alle fall bør mulighetene utredes.
7. Kreve (naturlig) at utbyggerne tar økonomisk ansvar for alle ekstrakostnadene tilknyttet kloakksanering/opprustningen og ikke lukke øynene og sende regninga til kommunens skattebetalere (hele 200 millioner kroner er dette kostnadsberegnet til ifølge kommunalteknikk v/Magne Jessen). Dette er det ikke midler til, og det gjenstår store nødvendige investeringer i særlig Strømsbukt men også Kittelsbukt som må ryddes opp i først. Her er det store ”utslippsuhell” og overvannsproblemer og forholdene er verre enn før kloakksaneringen startet ifølge kommunen selv.
8. Utbyggerne tar økonomisk ansvar for alle evt ekstrautgifter til veikostnader.
9. Utbygger må ta hele regninga for parkeringsanlegget i fjell og kommunen må ikke lukke øynene og sende regninga til kommunens skattebetalere. Kan ikke dette og andre ekstrakostnader selges mot tiltakshavere, ja da skrinlegges planene. Bør være en absolutt forutsetning. Ingen andre enn ansatte ved Kunnskapshavna vil få glede av dette og da må de også stå for det økonomiske ansvaret alene.
10. Generelt ønsker jeg at så store prosjekter legges til langt mindre sårbare områder. Ville sett det som naturlig å lokalisere dem til Longum Teknologipark eller annet mindre sårbart/ikke sjønært område. Hvis det er tomta som er viktigere enn innholdet (økonomisk incitament fra investorer), lar vi heller planene ligge døde og skrinlegger gigantomanibølgen langs bryggene. Styring må til. Som innebærer å lokalisere store bygg og virksomheter til næringsparker langt utenfor pressområdene i sentrum og langs sjøen. Ser ut som alt må ligge langs sjøen maksimum en kilometer fra bykjernen.
Med beste hilsen,

Sverre Torjussen

Vedlegg:
1. Odd Skaug Syvertsens artikkel i Agderposten, 13.10.2011
2. Alf Martin Sandbergs kronikk om Batteriet og dets unikitet som kulturminne (4 sider)
3. Er metningspunktet nådd? Agderposten, mai 2009, Sverre Torjussen