Merknader til reguleringsplan for Barbubukt

 

Sverre Torjussen

Krabbegaten 10

4839 Arendal

Tlf: 3725 2074/4730 5519

mailto:Sverre.Torjussen@hotmail.com

Arendal, den 23.01.2010

Arendal Kommune, Areal og Byggesak

Serviceboks 650, 4809 Arendal

epost: postmottak@arendal.kommune.no

Saksbehandler: Kristian de Lange

epost: Kristian.de.Lange@arendal.kommune.no

Merknader til reguleringsplan for Barbubukt (saksnr: 09/8666,  sak: 0207/09)

Det vises til saksdokumenter for ovenstående område der det etterlyses innspill til regulerings- og bebyggelsesplan for området. Først ønsker jeg å berømme kommunen med de nye bra nettsidene som gjør det lett for andre å følge med. Jeg synes også det er positivt å se det store engasjementet i befolkningen og blant flere av de folkevalgte som ønsker å se planer under ett, foreslår inkluderende plansmier, samt fokus på utforming med vurdering fra estetikkutvalg. Det samme gjør Agderposten på lederplass[1].

 

I en avisartikkel 23.09.09, ønsket estetikkutvalget en bekreftelse på at deres uttalelser og anbefalinger ble vektlagt av kommunens saksbehandlere. Kommuneleder Geir Skjæveland kunne bekrefte at så skjedde. Spesielt der utvalget kobles tidlig inn i prosessen, vil påvirkningsgraden naturlig nok bli større, sa Skjæveland.

 

I denne utbyggingssaken, var vurderingen fra nettopp estetikkutvalget entydig og klar i sin vurdering[2] av blokkene. Det påfallende er at nettopp innstillingen av 9/12 ikke nevner dette med ett ord. I en annen artikkel, og fra internasjonalt og faglig hold, er vurderingen: Dumt billig og udemokratisk. Ordføreren flyr i flint i stedet for å svare på de konstruktive og velmenende rådene i artikkelen. Planutvalget virker også mer opptatt av å bortforklare estetikkutvalgets vurdering, fremfor å diskutere substansen i vurderingen. Realiteten er at selv om det ikke er sikkert at utformingen blir slik som skissene viser, kan man ikke hindre dette dersom man vedtar reguleringer som tillater massiv bebyggelse i strandsonen. Og hva da med presedens i senere strandsone og nærmiljøkonflikter? Og er det slik vi ønsker å utvikle fremtidens ”lille” Arendal som Miljøby?

 

Mitt råd er å utsette denne saken, helst i form av å arrangere en plansmie[3] for Langbrygga-Fluet-Barbudalen, helst som utvidet sentrumsplan, som tenker langsiktig og der man kan finne gode og bærekraftige løsninger sammen. Ikke som nå med ”splitt og hersk” i hvert sitt område uten koordinering der beslutningene tas litt for fort og i hytt og vær.

 

Prinsipielt er jeg imot å legge så massive ”fotavtrykk” langs sjøkanten og strandsonen. Jeg mener disse bør plasseres i mer tilbaketrukne dalføre enn i trange pressområder med allerede tett biltrafikk. Og trafikkproblemene bør løses før det åpnes for nye massive boligutbygginger. Her er det planlagt 80 leiligheter, sammen med 100 leiligheter i Fluet ved siden av at 50% av bygningsmassen til ”Kunnskapshavna” kan bli åpnet for boliger. Og selv om beliggenheten er nær sjøen, er det verken egnet, koselig eller trygt å bo i et område med hovedveien som nærmeste nabo.

 

Samtidig er det ikke minst andre viktige nærmiljøhensyn her med antikvarisk trehusbebyggelse i umiddelbar nærhet som gjør at de foreslåtte skissene vil passe svært dårlig inn. Det hjelper lite å ha litt grønt rundt som vil forsvinne helt i det massive uttrykket sett fra sjøveien og innseilingen. I Arendal kommune er det masse areal, og jeg foreslår å heller legge evt. leilighetsbygg inntil fjellet mellom Dauholla/Barbudalen. Siden alternative områder ikke er godt nok utredet, bør denne behandlingen utsettes.

 

Hvis dette rådet ikke hensyntas, har jeg i tillegg følgende merknader til høringsutkastet:

1. Gjør ting i riktig rekkefølge. Få først orden på de trafikale forholdene, f.eks. ved å legge om hovedveien (Kystveien) utenom Barbu og gjennom tunell som forlengelse av Blødekjærtunellen-Krøgenes. Flaskehalsen ved skjæringspunktet rundkjøringen i Barbudalen bør løses ved en planovergang. I dag har i praksis biler som kommer fra Langsæ forkjørsrett som gjør at Blødekjær er en stor flaskehals. Selv om dette er utenfor planen, henger det sammen.
2. Er tilhenger av utvikle området til park og rekreasjonsområde fremfor massiv bebyggelse. Kulturlinja som Øystein Bjørløw og Tore Pfaff representerer, virker langt mer visjonær, fremtidsrettet, publikums- og kulturvennlig enn disse lite trivelige skissene.
3. Ta utgangspunkt i de flotte strandparkplanene som ble lansert på naboeiendommen før jul. Da blir det lettere å se at primært grøntområde, sekundært småbebyggelse i tre med skråtak, passer bedre sammen med nærheten til sjøen og hensyn til den antikvariske bebyggelsen.  Det hevdes at de vestlige delene av Barbubukt tåler høyere bebyggelse (stupetårn) implisitt ikke der disse blokkene er tegnet inn. En mulighet er å åpne for leilighetsbygg nærmere Havstadtunellen mot fiskemottaket. Dersom ikke fiskemottaket brukes, kunne denne ombygges til leiligheter. Kunne blitt fint. For strandpark med blokker, se vedlegg[4].
4. Et annet alternativ er å hente frem den gamle planen som arkitekt Barexstein ved Tyholmen arkitektkontor laget for Barbu omkring 2002. Den besto av grøntområder og lave trehus i tråd og i harmoni med den gamle antikvariske bebyggelsen i Barbu med røtter tilbake til 1500-tallet og før den tid. Det var jo her lensherren Erik Munk herjet i 1570-80 årene.
5. At området i dag fremstår som en parkeringsplass, med høy trafikk, gir ingen legitimitet for å tillate fremtidige dårlige løsninger. Nettopp derfor har man muligheten i å skape noe som oppleves som en positiv og gjerne myk tilvekst fremfor et stort og tungt ”fotavtrykk”.
6. Foreslåtte maksimale byggehøyder på 5-6etg (19.5 til 22m) må reduseres (se over)
7. Ulike undersøkelser viser at 60-70% ikke ønsker massiv bebyggelse i Barbu men friområde
8. Kommunen bør vurdere om den virkelig ønsker å bygge rene leilighetsblokker på 6 etg noe sted i kommunen. Med en del slike overordnede prinsipper som f.eks. inntil 4 etg, ville vi sluppet å bemerke at 6 etg blokker i 100m-belte i strandsonen, foran antikvarisk bebyggelse og like ved hovedveien, er en sak å behandle. I en kommune som ønsker å fremstå som miljøby, er dette et naturlig virkemiddel. Og slike retningslinjer kunne være noe for et estetikkutvalg å utarbeide. Også historien tatt i betraktning, ved at strandstedet Barbu ble frarøvet sin strandlinje ved at bukta ble fylt igjen for etableringen av linjegodsterminalen i 1986, skulle tilsi spesiell ydmykhet og lydhørhet for nærmiljøet.

 

Med beste hilsen,

 

 

Sverre Torjussen

 

2(2)

 

---

[1] Agderposten 14.12.2009: (s16)

[2] Agderposten 02.12.2009:  Estetikkutvalget slakter plan

[3] Agderposten 25.01.2010:  Vil lage Barbuplan på ei uke (s8-9)

[4] Agderposten 29.12.2009:: Strandpark med blokker (s10)

Merknader til reguleringsplan for Fluet

 

Sverre Torjussen

Krabbegaten 10

4839 Arendal

Tlf: 3725 2074/4730 5519

mailto:Sverre.Torjussen@hotmail.com

Arendal, den 30.01.2010

Arendal Kommune, Areal og Byggesak

Serviceboks 650, 4809 Arendal

epost: postmottak@arendal.kommune.no

Saksbehandler: Elin Lunde (avd. arkitekt)

epost: Elin.Lunde@arendal.kommune.no

Merknader til reguleringsplan for Fluet (saksnr: 07/7697,  sak: 0209/09)

Det vises til saksdokumenter for ovenstående område der det etterlyses innspill til regulerings- og bebyggelsesplan for området. Først ønsker jeg å berømme kommunen med de nye bra nettsidene som gjør det lett for andre å følge med. Jeg synes også det er positivt å se det store engasjementet i befolkningen og blant flere av de folkevalgte som ønsker å se planer under ett, foreslår inkluderende plansmier, samt fokus på utforming med vurdering fra estetikkutvalg. Det samme gjør Agderposten på lederplass[1].

 

I en avisartikkel 23.09.09, ønsket estetikkutvalget en bekreftelse på at deres uttalelser og anbefalinger ble vektlagt av kommunens saksbehandlere. Kommuneleder Geir Skjæveland kunne bekrefte at så skjedde. Spesielt der utvalget kobles tidlig inn i prosessen, vil påvirkningsgraden naturlig nok bli større, sa Skjæveland.

 

I denne utbyggingssaken, var vurderingen fra nettopp estetikkutvalget entydig og klar i sin vurdering[2] som etterlyser flere alternativ og anbefalte småbebyggelse. Planutvalget virker mer opptatt av å bortforklare estetikkutvalgets vurdering, fremfor å diskutere substansen i vurderingen. Realiteten er at selv om det ikke er sikkert at utformingen blir slik som skissene viser, kan man ikke hindre dette dersom man vedtar reguleringer som tillater det. Og hva da med presedens i senere strandsone og nærmiljøkonflikter? Og er det slik vi ønsker å utvikle fremtidens ”lille” Arendal som Miljøby? Og denne blokkbebyggelsen er noe av det råeste og mest smakløse jeg har sett av utbyggingsforslag i strandsonen.

 

Mitt råd er å utsette denne saken, arrangere en plansmie[3] for Langbrygga-Fluet-Barbudalen, helst som utvidet sentrumsplan, som tenker langsiktig og der man kan finne gode og bærekraftige løsninger sammen. Ikke som nå med ”splitt og hersk” i hvert sitt område uten koordinering der beslutningene tas litt for fort og i hytt og vær.

 

Prinsipielt er jeg imot slike flattaksuttrykk i strandsonen. Jeg mener disse bør plasseres i mer tilbaketrukne dalføre enn i trange pressområder med allerede tett biltrafikk og vanskelige parkeringsforhold. Og trafikk-, parkerings- og støyproblemene bør løses før det åpnes for nye massive boligutbygginger. Her er det planlagt 100 leiligheter, sammen med 80 leiligheter i Barbubukt ved siden av at 50% av bygningsmassen til ”Kunnskapshavna” kan bli åpnet for boliger. Og selv om beliggenheten er nær sjøen, er det verken egnet, koselig eller trygt å bo i et område med hovedveien som nærmeste nabo. Og til ergrelse for omgivelsene, det flotte fjellet bak og for båtfolket. Her trengs pusterom fremfor dominerende blokkbebyggelse.

 

I Arendal kommune er det masse areal, og jeg foreslår å heller legge evt. leilighetsbygg inntil fjellet mellom Dauholla/Barbudalen. Siden alternative områder ikke er godt nok utredet, bør denne behandlingen utsettes.

 

Hvis dette rådet ikke hensyntas, har jeg i tillegg følgende merknader til høringsutkastet:

1. Gjør ting i riktig rekkefølge. Få først orden på de trafikale forholdene, f.eks. ved å legge om hovedveien (Kystveien) utenom Barbu og gjennom tunell som forlengelse av Blødekjærtunellen-Krøgenes. Flaskehalsen ved skjæringspunktet rundkjøringen i Barbudalen bør løses ved en planovergang. I dag har i praksis biler som kommer fra Langsæ forkjørsrett som gjør at Blødekjær er en stor flaskehals. Selv om dette er utenfor planen, henger det sammen.
2. Særlig den ytterste blokka bør bort der det også er i størst konflikt med naboer/nærmiljøet
3. Foreslåtte byggehøyder må reduseres til f.eks. 2 etg. vsa. krav til annen utforming. Estetikkutvalgets anbefalinger med småbebyggelse, ville vært mye riktigere og naturlig (i tre med skrå-/saltak)
4. Jeg synes det er et tankekors at veien er nærmeste nabo til fjellet. Om området mellom vei og sjø tåler bebyggelse i det hele tatt, synes jeg man må spørre seg siden bebyggelsen vanskelig kan trekkes mer inn mot veien og fjellet. Uansett bør muligheten for å trekke det mest mulig tilbake gjøres.
5. At området i dag ikke fremstår som perfekt, gir ingen legitimitet for å tillate fremtidige dårlige løsninger. Det fins hjemmel i pbl som krever at grunneier fjerner elementer som er ødeleggende i nærmiljøene. At dette her nærmest blir brukt som pressmiddel av utbygger og planutvalget, blir jo derfor helt feil. Husk Scott Nilsen er en rå spekulant med tvilsom historikk i Grimstad
6. Kommunen bør innføre en del overordnede prinsipper som bedre hensyntar strandsonen, antikvarisk bebyggelse og trafikkstøy fra hovedveien. Disse skal ivareta større hensyn og ydmykhet til nærmiljøene og omgivelsene (landskapet). Der man enten må sprenge seg inn i fjell eller fylle ut eller pæle i sjøen for å presse inn blokker i strandkanten, burde slike prinsipper brukes for å stoppe slike lite hensynsfulle tiltak før de kommer til politisk behandling. I en kommune som ønsker å fremstå som miljøby, er dette et naturlig virkemiddel. Og dette kunne være noe for et estetikkutvalg å utarbeide.

 

Med beste hilsen,

 

 

Sverre Torjussen

 

2(2)

 

---

[1] Agderposten 14.12.2009: (s16)

[2] Agderposten 04.12.2009: Estetikkutvalget vurdering: Stivt og skjematisk. Anbefaler en oppmykning av uttrykket og etterlyser flere alternativ (s11)

[3] Agderposten 25.01.2010: Vil lage Barbuplan på ei uke (s8-9)

Sentrumsplan med visjoner

Agderposten, den 29.12.2009

Sentrumsplan som en visjon?

Bystyret i Arendal vedtok entusiastisk 10/12 å utarbeide en felles sentrumsplan der det vises bilde av vakre torvet. Det er et bra utgangspunkt med en slik positiv dugnadsånd. Men de tre store pågående utbyggingssakene mellom Fluet og Langbrygga er overraskende utelatt. Med foreslått utforming på Kunnskapshavna, vil sentrum bli avstengt ved Langbrygga fordi strandpromenaden er alt for smal. Om det er ønskelig, synes jeg våre politikere og byråkrater bør tenke over.

 

Samtidig falt forslaget om å behandle Fluet-Langbrygga under ett i Planutvalget (Formannskapet) 9/12. De vedtok også å sende på høring forslaget om å bygge tre 5-6 etg blokker i strandsonen foran Barbus antikvariske trehusbebyggelse og overså dermed Estetikkutvalgets vurdering. Dette er bekymringsfullt sett i lys av at ikke noen av de foreslåtte planene er spesielt gode. Og etter det råkjøret som var i vår med kulturminnet Batteriet og Kunnskapshavna, kommunale langtidsplaner, strandsonekrangel med fylket og miljøverndepartementet, forventes langt større ydmykhet til omgivelsene og inkluderende åpenhet i planprosessene. For å lære mer om plansmieprosessen, som arrangeres på Evje 18-22. januar, se www.plansmier.org og evjesentrum.blogspot.com.

 

En stor forbedring av Kunnskapshavna vil være å trekke alle husene noen meter tilbake mot fjellet for å skape en bredere strandpromenade. Slik at det blir lettere for alle typer myke trafikanter å komme trygt frem på utsiden av byggene, og mulighet for å slå seg ned på en benk. Og ett eller flere av de andre husene kan bli leilighetsgårder på 4-5 etasjer (15m) trukket ennå mer tilbake og med et åpent offentlige fellesareal foran slik at det skapes pusterom. Blokkleilighetene på toppen av næringsbyggene (husene) må da tas bort for å nettopp vise litt av siluetten fra fjellet bak. Dagens forslag har 27.6m kotehøyde mens Batteriets platå er på kote 19. Siktlinjene fra Batteriet til Kuviga/Fluet vil ende i en støyende vegg av blokker. Hvis mer plass er påkrevd, bør bebyggelsen spres inntil fjellet i Dauholla og Barbudalen eller legges til en næringspark. I tillegg er det viktig at investeringer i infrastruktur, som kommunalteknikk sier vil koste 200MNOK, belastes utbygger og ikke kommunens innbyggere. Det blir da lettere å se om dette er regningssvarende samtidig som politikerne får et bedre beslutningsgrunnlag.

 

Heldigvis fins det lyspunkter og muligheter andre steder. Jeg hadde den glede av å overvære arkitekt Geir Olav Kuvaas sin presentasjon under et møte for miljøvennlig byutvikling 3/12. Presentasjonen dreide seg mindre om hans flotte Kanalforslag med prinsippet om menneskene inn, bilene ut. Det som var gledelig, var at nærmest alle løsningene som ble vist føltes riktige og mindre vellykkede grep ble påpekt på en overbevisende måte, fritt for tåkelegging med fag- og bransjespråk. Det var en stor og sjelden opplevelse. Mitt råd til Arendal Kommune er å lytte mer til slike ressurser som både ham og Øystein Bjørløw med sine kreative krefter besitter.

 

Olav Pfaff skrev i en nydelig artikkel 26/11: Koden er knekt: Vann og grønt gjør livet skjønt. Alternativt som: Kanal, park, bystrand og visjoner, skaper trivsel, samhold og attraksjoner. Slike omgivelser vil Canal street, sentrumshandelen og Kulturhuset nyte godt av. Håper alle store og små krefter jobber sammen for slike mål slik at utfordringer til finansiering, bilfrie bygater og fjellparkering (typisk tilknyttet tunellen i Blødekjær og Dampen), faller på plass. Da er jeg sikker på at kultur-, festival-, og miljøbyen Arendal vil blomstre etter flere år med pustebesvær. Det samme tror jeg vil skje med sentrumshandelen dersom den er innbydende, og lykkes i å finne sin egenart. Jeg ser med spenning på hva som kommer ut av denne prosessen, og håper fellesskapet blir tilgodesett. Kanal- og parkvenner samles på Facebook under: Ja til Kanaler...og Park i Barbu. Velkommen! Se også Kanalblogg.

 

Sverre Torjussen

Strømsbuneset

Vi som ønsker å beholde Myraker i estetikkutvalget i Arendal kommune

Torsdag 3. desember ble det holdt et åpent arrangement på Sjøloftet om temaet: Miljøvennlig byutvikling i Arendal. Her ble det holdt fine innlegg av særlig industriarkitekt og kanalforkjemper Geir Olav Kuvaas men også rikspolitiker, Ola Elvestuen som har deltatt i flere år i byutviklingutvalget i Oslo. Et av hans råd var å alltid spørre utbygger spørsmålet HVORFOR HER før en evt. gikk videre med saken. I det siste har han stått frem for en human utvikling av Bjørvika uten Berlinmur. Se: Riksantikvaren mot Bjørvikamur.

En annen deltager var arkitekt Annette Saxe fra arkitektkontoret, Kjell Jensen. Og til konferansier og journalist Karen Blågestad ga hun uttrykk for at estetikkutvalget i Arendal bør legges ned. Regionsavisen skriver i en artikkel tirsdag 8. desember med overskriften: Vil sparke arkitekt. Og den hun tenker på er arkitekt Einar Myraker er utnevnt som fagansvarlig i estetikkutvalget av Norske Arkitekters Landsforbund etter at Arendal Kommune hadde bedt dem om en slik anbefaling. Utvalget har i det siste uttalt seg om tre større saker:

1. Kunnskapshavna med kotehøyder på hhv. 17m for kontordelen og 27.7m for blokkleilighetene

2. Russerblokker i Barbubukt (Jan Lassesen) på 5-6 etasjer

3. Andre blokker i Kuviga (utbygger Scott Nilsen)

Estetikkutvalget valgte i den første saken å anbefale ”Masterplan” for Kunnskapshavna noe som skapte mye kritikk Anbefalingen ser ut til å bli brukt som alibi for å stenge utsyn og innsyn mellom Batteriet og Tromøy-sund. Se reaksjonene på: Masterplan for Kunnskapshavna.

Kanskje tok estetikkutvalget inn over seg kritikken. For i de to neste sakene var de tydelige og ”slaktet” dem. Siden det her dreier om tre store utbyggingssaker i strandsonen, som uheldigvis behandles hver for seg, er det svært viktig at det tas hensyn både til utforming og skala i.f.t. nærmiljøene og båtfolkets opplevelser. Og igjen spørsmålet fra Elvestuen: HVORFOR? Og HVORFOR akkurat HER?

Hvis svaret kun er fordi det er et attraktivt område (les lønnsomt), er ikke det et svar Elvestuen godtok. Og heller ikke befolkningen i Arendal som forventer noe annet med et mykere uttrykk langs bryggene, nær antikvariske trehusbebyggelser og i bykjernen fra miljø- og kulturbyen Arendal.

Fra artikkelen i Agderposten 9. desember, er det verdt å bite seg merke i kommentaren fra Saxe at en og samme reguleringsplan kan gi vidt ulike løsninger. Nettopp derfor er det viktig å ta inn over seg flere dimensjoner enn kvadratmeter og maksimal utnyttelse av ethvert tiltak med lite eller intet hensyn til om det passer med eksisterende omgivelser. Saxe er også bekymret over prosessen at Estetikkutvalget kommer tidlig inn i prosessen.

Jeg ønsker ikke her å karakterisere arkitektstanden mhp. næringsbygg og store bygg i kommunal regi. Men en inkluderende prosess der alle aktører slipper til fra starten av, er nettopp svakheten med dagens rotete ”prosess” der arkitekten og utbygger i stor grad legger premissene uten å la andre aktører slippe til. Da har partene bundet seg opp og det går lett prestisje og temperatur i sakene. Og slik blir ofte nærmiljøene kjørt over av prosessen ledet av kommunen og alene mot Goliat. Nettopp derfor er kontrollorgan som estetikkutvalget så viktig å ha med tidlig i prosessen. Det som derimot er betenkelig, er at plansjef, Geir Skjæveland, deltar i estetikkutvalgets møter.

Er du enig, støtt Facebook gruppa: Vi som ønsker å beholde Myraker i estetikkutvalget i Arendal kommune

Siden dette dreier seg om estetikk, som for meg betyr inntrykk eller opplevelse, ta gjerne en kikk på det vakreste og beste som kan skje i Arendal. Nemlig kanaler mellom Pollen og Kittelsbukt. Se kanalblogg og bedøm selv hva du synes. Selv Agderposten hyller planene selv på lederplass. I likhet med leserne. Arkitektfirmaet har mottatt en internasjonal pris for 2008 i kategorien Produktdesign. Det nære samspillet mellom jazz og bluesfestivalen, Canal Street (CS), kommer frem i dette intervjuet med festivalsjef Mats Aronsen som startet CS i 1994. Det gir en harmonisk samklang. Les gjerne Olav Pfaffs synspunkt fra 26.11 Kanalvenner samles på Ja til kanaler og Ja til Kanalbyen Arendal grupper på Facebook. Se Kanalselskapet og kanaldebatten for mer informasjon.

Oppfordrer til slutt Arendalspatrioter, kulturforkjempere og strandsone-tilhengere å støtte Facebookgruppene Park i Barbu, Bevar utsikten for Batteriet og Bygg i Sørlandsstil. Og mange takk til Allgrønns store ildsjel, Erling Okkenhaug, som presenterte plansmieprosessen på det samme årsmøtet og som talsmann for en human stedsutvikling på bl.a Sørlandet. Og for et engasjerende og kunnskapsrikt menneske da. Slikt blir det kanaler av!