 |
| Her ser vi Batteribakken slynge seg opp mot det gamle forsvarsanlegget Batteriet fra 1670 |
Arendal, den 23.05.2009
Jeg har mange ganger lurt på hvor smertegrensen går for hvor tett bysentrum de kan skape i Arendal. Arenasenteret står for meg igjen som selve symbolet på denne ukritiske vekstfundamentalismen som har herjet siden 2003 representert ved kommunens politiske fyrtårn. Igjen står et vakkert ord som stedsutvikling i fare for å bli blodig tilgriset. Ser dere andre ikke at dette er en feilslått linje?
Til sammenligning, ta en kikk på intimiteten ved Torvet og den atmosfæren som hersker på bakkeplan. Ta en spasertur opp Bendix Klev, langs Kastell- og Batteriveien. De fleste byer og steder bør tilstrebe å forskjønne sentrum med fokus på fasader og myke verdier med bl.a åpne opp for innseilingen til byen. Da virker sentrum mer fristende og virker også større. Det innbyr til å ferdes ute og sette seg ned på en benk uten trafikk og støy.
Arendal er heller ikke en storby og storbyuttrykk særlig i sentrum og langs bryggene bør unngås fordi det ødelegger intimiteten, særpreget og atmosfæren. Da rømmer vi byen og drar til Stoa i stedet. Jeg kan heller ikke se behovet for å forsøke på dette en gang siden det er så mange andre områder i kommunen å ta av.
Generelt sett bør så store prosjekter som Kunnskapshavna legges til næringsparker utenfor pressområdene med større utvidelsesmuligheter. Dette burde for lengst ha vært et overordnet prinsipp for kommunen. Hvis kommunen samtidig tok tak i tilrettelegging og styring, så slapp en å bli overrumplet av tiltakshavere som søker kremtomter de ikke trenger for å etablere sin virksomhet. Alt for mye blir i dag konsentrert i bykjernen og langs bryggene.
Er det i det hele tatt noen som har stilt seg spørsmålet hvorfor Kunnskapshavna trenger ligge ved bryggene? Jeg forstår ikke hvorfor. I alle fall bør alle stille seg dette fundamentale kontrollspørsmålet.
Å stenge inne Batteriet og ikke minst den særpregede Batteribakken er galt på alle måter: Historisk, estetisk, kulturelt og miljømessig. For de fleste er dette veldig enkelt å se. Jeg trengte kun å kaste et blikk på tegningen og dimensjonene i forhold til omgivelsene der det var tiltenkt for å se det. Det er jo en tro kopi av måten Strømsbuveien forsvant og fysisk raste ut bak den fortsatt usolgte brakkebyen på Amfi Arena. Dette må aldri gjentas for Arendals høyborg og kulturminne på Batteriet.
Det er etablert en alternativ stedsutviklingsprosess som kalles plansmie som bedre ivaretar alle aktører og i et langsiktig perspektiv. Se www.plansmier.org for å lære mer om dette. Jeg synes konseptet bør forsøkes for området fra Tollbodkaia rundt hele Barbubukt. Prosessen gir en mer balansert påvirkningsmulighet enn dagens praksis. Dette kan bli et vendepunkt og en milepæl i en reell og inkluderende stedsutvikling i et spennende og historisk område med mange muligheter. Hva har kommunen å tape på å prøve en annen vri utover å la et bredere lag av befolkningen utforme kanskje stedet der de selv bor og kjenner best?
Men også viktig med et reelt mandat og med en uavhengig rolle. Det fins veldig mange flinke ressurspersoner som vil mestre dette ansvaret utmerket og på en sunn og bærekraftig måte. Det er jeg overbevist om vil samle befolkningen og skape positiv energi og entusiasme. Og det ville passe godt som ramme for Kulturminneåret 2009. Og hver enkelt aktør kan i praksis utgjøre en forskjell.
...............................................
|
Sverre Torjussen
|
(Strømsbuneset)
|
* det i rødt ble ikke trykket av avisen...
Side 2 av 2
No comments:
Post a Comment