Riksantikvaren, Batteriet, Barbu og Fluet

Sverre Torjussen

Krabbegaten 10, 4839 Arendal

Tlf: 3725 2074/4730 5519

Arendal, den 6.4.2010

Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep. N-0034 Oslo,
Telefon: (+47) 22 94 04 00, Telefaks: (+47) 22 94 04 04
e-post: postmottak@ra.no

Batteriet og Kunnskapshavn, 23.10.09 

Riksantikvaren må stoppe Berlinmur i Arendal

I fjor vår var en reguleringsplan (Langbrygga/Dauholla) ute til høring der kulturminnet Batteriet var truet av en plan som ville bygget Batteriet helt inne. Se illustrasjon av Kunnskapshavn fra vår09:

Kunnskapshavn, vår 09

Nå er bygningsmassen endret og innholder 50% næringsbygg og resten leiligheter på toppen i beste kjøpesenterarkitektur. Det vil si 17m næringsbygg og 3 etasjer (10m) med leiligheter på toppen. Det store bildet viser hvordan forslaget vil påvirke siktlinjene fra Batteriet.

5. januar i år skrev RA følgende til Arendal kommune:

Det er åpenbart at kommunens administrasjon forstår at Batteriet er et unikt kulturminne med både lokal, viktig regional og nasjonal betydning, skriver avdelingsdirektør Unni Grønn og seksjonssjef Alexander Ytterborg hos Riksantikvaren i et brev til Arendal kommune (AK).

Kronikken: Batteriet vårt historiske holdepunkt anbefaler at bygningsmassen, som nå er flyttet 44m øst, flyttes ytterligere 15m øst og bygges helt inntil fjellet ift. revidert plan. Det ville være i tråd med RA retningslinjer. Men AK lytter kun til forpliktende uttalelser (innsigelser) fra sine overordnede organer. Det er helt opp til politikere med begrenset kulturforståelse og ukritiske ståsted.

 

Så vi trenger fortsatt støtte fra RA slik at det ikke går helt galt med den kulturelle forvaltningen. I likhet med Sørum kommune, trenger AK opplæring. Innsigelse eller fredning er ofte eneste botemiddel i slike tilfeller. Også for Nordli gård kontaktet jeg RA samme uka bygningen ble revet. RA fulgte fint opp allerede neste dag med en klar anbefaling om bevaring. Det oppfattes av mange politikere som uforpliktende.

 

Det planlegges massiv samtidsarkitektur i 3-4 naboområder over en sjøfront på 1-1.5km som skal vedtas før sommeren. Høringsfrist for de to andre områdene var 1. februar mens den for Batteriet/Kunnskapshavna var 26. mars. I tillegg utredes ny kystnær E18 og ingen nye krav til infrastruktur. Det er i det hele tatt veldig mange likheter med planene i Bjørvika der RA gjør en svært viktig jobb som vaktbikkje.

 

I AK er det for strekningen ulike utbyggere, arkitekter og saksbehandlere. Veldig mange mener at kommunen bør lage en helhetlig plan og arrangere en plansmie. Høringsuttalelsen fra AAFK, ved Fylkesrådmann Eielsen, kritiserer både prosess, strategi og utforming av Barbu brygges planforslag. Fylkesrådmannens forslag til innsigelse for fylkestinget i høringsuttalelsen (AAFK) inneholdt bl.a:

1.    Fremmer innsigelse til forslag til reguleringsplan for Barbubukt, Arendal, datert 26.11.09. En anbefaler at det utarbeides en reguleringsplan for hele Barbubuktområdet, basert på et helhetsgrep for hele sjøfronten fra Batteriet til Fluet.

2.    Fremmer innsigelse til den foreslåtte blokkbebyggelsen i Barbubukt. Eventuell blokkbebyggelse på stedet må planlegges som en del av et helhetlig grep for Barbubukt, og området må gis et helhetlig arkitektonisk uttrykk. Blokkene, slik de er planlagt, vil i for stor grad sperre for kontakten mellom sjøen og den bakenforliggende bebyggelsen.

Trehusbebyggelsen i Barbu er regulert som antikvarisk spesialområde. Det sies at sønnen til lensherre Erik Munk fikk sine (uekte) barn i ett av husene omkring 1580, og Barbu oppfattes av mange som Arendals krybbe. Dette understreker ytterligere viktigheten av innsigelsen i 2) sammen med at området og innseilingen i stor grad forringes. Les Barbu vels høringsuttalelse som sto i Agderposten 12. februar.

 

Kommunen opplyser at de ikke har planer om å behandle sjøfronten samlet. Det betyr at blokkene i Barbu vil bli behandlet først. Kanskje i bystyret 29/4. Man antar at 90% av Arendals befolkning er i mot forslaget. Samtidig kan det være politisk flertall da AP kan opprettholde å binde sine representanter 20/4. Og flere av de andre representantene vingler, og dette er for alvorlig til å bli avgjort av tilfeldigheter. Tyholmens skjebne ble i 1973 avgjort med en stemmes overvekt fra å bli revet. Mange likheter i Barbu anno 2010 med Tyholmen. Og hva har vi lært av nestenulykken den gang og hvordan brukes vår kunnskap idag? Slik ser forslagene ut:

Blokkene i Barbu

Fluet

Et politisk estetikkutvalg slaktet planene over blokkbebyggelse i Barbu. Fluet led samme dom fra utvalget og ser ennå verre og råere ut. Den gamle bebyggelsen kan ses bak og til høyre. Her er en artikkel om Fluet.

 

Hvis RA har mulighet til å se på saken ila. april eller varsle at den vil fremme innsigelse og ønsker en utsettelse slik at Barbusaken ikke kan behandles av bystyret 29/4, ville Arendal vært svært takknemlig for støtte i saken. Det eneste som hjelper er innsigelser evt. fredning av Batteriet der det fremgår hva en slik fredning vil bety for omgivelsene og foreslåtte planer. Så en innsigelse med krav til at sakene blir behandlet samlet og helst noe særskilt for Batteriet, ville vært svært fornuftig.

Batteriet
Med beste hilsen
Sverre Torjussen   Strømsbuneset

Kontaktadresser

Arendal Kommune, Areal og Byggesak,

Serviceboks 650, 4809 Arendal

Tlf 370 13000, Epost: postmottak@arendal.kommune.no

Saksbehandler Batteriet og Barbu: Kristian.de.Lange@arendal.kommune.no

Saksbehandler Fluet (avd. arkitekt): Elin.Lunde@arendal.kommune.no

Plansjef: Geir Skjæveland: Geir.Skjæveland@arendal.kommune.no

Se: http://www.arendal.kommune.no/Kommunale-planer/

 

Referanser:

1.    Fylkesrådmannens høringsuttalelse

2.    Utsikten fremdeles hindret, Agderposten, 23.10.2009

3.    Riksantikvaren og Batteriet, Agderposten, 05.01.2010

4.    Batteriet vårt historiske holdepunkt, Alf M. Sandberg

5.    Sentrumsnære bevaringsområder

6.    Høringsuttalelse Barbu vel

7.    Merknader Barbubukt og Fluet (min)

8.    Merknader og bilde Batteriet/Kunnskapshavna (min)

9.    Rævesand og Barbu i perspektiv, Finn O. Andersen

10.           Tyholmen fra sanering til bevaring, bilde, Gjertsen

11.           Arkitektene slippes løs på en vergeløs by, med  bilde

12.           Arendal kan lære av sjøfartsbyer som Liverpool

13.           Alle avisinnlegg samlet (se indeks, Avisinnlegg…, evt bla ned)

14.          Kunnskapshavna saksdokumenter, 2010

Kopi:

Kulturminne i AAFK: (leder Thomas Hirsch, Kirsten Hellerdal, etc)

E-post: postmottak@austagderfk.no
Telefon: 37 01 73 00, Telefaks: 37 01 73 03

 

PS Rådhusgt 12, nabohuset til Arendals gamle rådhus, er fredet. Her pågår en uløst tvist der eieren ønsker å rive en innvendig skillevegg for å gjenskape en opprinnelig ballsal. Men det får han ikke lov til av kulturvern i fylket og lar huset råtne på rot. Dette må tas tak i og løses på en mer konstruktiv måte. Lassens hus (s10, folio 57) kalles det, og er en slags lillebror og nesten like flott som rådhuset som er kjent som Norges høyeste trebygning. Det utvendig forfallet ses nå veldig tydelig på denne erverdige trebygningen bygd i 1809. Dette bør RA ta opp med fylket og se til at forfallet stanser!

Lassens hus ringet inn i rødt

 

3(3)

 

Arendalslista: Et håp om endring

Bilde illustrerer brutalismen mot Strømsbuveiens antikvariske trehusbebyggelse der veien raste ut 30.8.2004. Blokkene i Barbu vil være like hodeløst å vedta som brakkebyen over Arena Amfi.

Slik kan Kanalbyen Arendal oppleves i fremtiden: En attraksjon uten sidestykke.

Helge Christophersen tok 30. mars opp hansken etter Thore Karlsens innlegg 24. mars, og vil stifte en tverrpolitisk liste i Arendal. Bakgrunnen er den vrangviljen både kommunens administrasjon og våre folkevalgte viser i forhold til befolkningens og nærmiljøenes ønsker og behov.

Typiske områder der vi ikke blir tatt på alvor er bekjempelse av eiendomsskatt og utbyggingsplanene for strekningen Langbrygga/Fluet og spesielt blokkbebyggelsen i Barbubukt. Fylkessammmenslåing et annet. Alle saker som skaper splid og skjer samtidig.

I Barbu opptrer flere av Arendals sentrale politikere nærmest døvblindt ovenfor befolkningens unisone varselrop om å snu, tenke annerledes og finne andre løsninger. Mye av kritikken går på at den politiske ledelsen bare godtar at den styres utenfra eller på rådmannens premisser. Signalet befolkningen gir er at sentrum og strandsonen er kommet til et metningspunkt. ”Kulturhuset” og Arenasentret har direkte utløst denne reaksjonen. Tidligere kunne vi stole på at de folkevalgte opptrådde på befolkningens vegne, og ikke kun løp etter kapitalkreftene. Og når det endelig kommer virkelige gode forslag på bordet, som Strandparken og Myrakers Kulturpark i Barbu, så ties disse ihjel. Vi skal jo vedta blokkene først. Hmm.

Men er det så lurt da? Ingen av disse to helhetlige Barbuplanene kan forenes med blokker. Barbu ”brygges” planer i område gjør at alle andre positive planer må flyttes eller skrinlegges. Det fins jo ikke snev av sjel og kultur i blokker foran antikvarisk bebyggelse, i strandsonen, like ved hovedvei med et illeluktende og støyende fiskemottak et steinkast unna. Så skrinlegg både blokker og boliger i dette området en gang for alle.

Og hvorfor er det ikke utarbeidet flere alternativer enn 5-6 etg. betongblokker? En slik fortetting av dagens åpne kystområdet vil på en svært uheldig måte forringe en av Norges flotteste innseilinger og opplevelsen av den trivelige og historiske antikvariske trehusbebyggelsen bak. Er det disse betongklossene Gjermund Bjørndahl mener vil skape liv i Arendal, der vi lykkes, får til og går foran? Nei Gjermund, denne isolasjonslinja og ditt tankesett, mot befolkningens ønsker, fremtvinger behovet for alternative personer i folkevalgte verv med andre verdier, større lydhørhet, mer ydmykhet og med mer nyansert historie- og kulturforståelse. Et resonnement uten dybde og verdi med argumentasjon som Stein Gauslaas bruker som alibi og trykker til sitt bryst, og som bare noen få andre meningsfeller, med rene økonomiske og spekulative motiver, deler. Arendal er en middelstor by der vi ikke trenger bygge blokker i det hele tatt. I hvert fall ikke nær strandsonen og i det offentlige rom. Det gjør byen fattigere og ikke rikere. Både på kort og lang sikt.

Jeg ønsker å takke alle i Arendal som viser ansikt i avisen og argumenter så bra fordi vi har en så god sak. Ikke minst Alf Martin Sandberg med sin direkte og spørrende form og dype innsikt. Din 4 siders kronikk: Batteriet vårt historiske holdepunkt, 24. mars, toppet det hele. Håper du og andre gode krefter møter opp på Arendalslistas stiftelsesmøte. Arendal trenger sårt et tverrpolitisk alternativ med de rette kreftene til å representere bevegelsen. Å starte ”Arendalslista” på Facebook er naturlig. Det vil gjøre det lettere å koordinere og pleie kontakt med likesinnede som vi ellers kun kjenner gjennom avisen.

Selv er jeg en ihuga tilhenger av Kanalbyen Arendal som Kanalselskapet presenterte i høst med menneskene inn og bilene ut. Om Arendalslista også mener dette prosjektet er noe som tilfører vår stolte by merverdi, blir spennende å se. Olav Pfaffs slagord Koden er knekt: Vann og grønt gjør livet skjønt skrev jeg om som Kanal, park, bystrand og visjoner, skaper trivsel, samhold og attraksjoner. Slike omgivelser vil Canal Street, sentrumshandelen og Kulturhuset nyte godt av. Da er jeg sikker på at kultur-, festival-, og miljøbyen Arendal vil blomstre.

La Barbu leve, møt opp på stiftelsesmøte til Arendalslista, så blir det godt valg og vi finner hverandre. Dette bør også bystyrerepresentantene i Krf, SP, AP og FrP bidra til, og slutte seg til det leder i Arendal SP, Olaf Bakke, skrev 18.mars: Legg nåværende plan for Barbu til side. Det burde vært gjort før men bedre sent enn aldri. Bedre kan det ikke sies og gjøres! Barbu vil være en helt avgjørende prøvesten for hvem som får fornyet tillit i 2011.

Sverre Torjussen, Strømsbuneset

Merknader på reguleringsplan for Kunnskapshavna

Sverre Torjussen

Krabbegaten 10

4839 Arendal

Tlf: 3725 2074/4730 5519

Arendal, den 26.3.2010

Arendal Kommune, Areal og Byggesak

Serviceboks 650, 4809 Arendal

epost: postmottak@arendal.kommune.no

Saksbehandler: Kristian de Lange, epost: Kristian.de.Lange@arendal.kommune.no

Merknader på reguleringsplan for Tollbodkaia/Dauholla

Det vises til offentlig ettersyn på reguleringsplan med saksdokumenter.

 

Det er flott at bygningsmassen er flyttet 44m østover slik at området foran den historiske Batteribakken forblir åpen. Det er viktig og kjempebra. Men skissene viser at siktlinjene fra Batteriet fortsatt i vesentlig grad forringes. Batteriet må se bryggekanten hele veien. Det er et svært viktig prinsipp og et absolutt krav å etterfølge og respektere. Det er alltid slik at det er inne ved kaikanten det koselige mylderet oppleves. Å se inn i en vegg eller ned på et digert tak ødelegger svært mye av Batteriets kvaliteter. Også bryggeaktivitetene er viktige for opplevelsen.

 

Riksantikvaren (RA) skrev til Arendal kommune den 05.01.2010:

Riksantikvaren stoler på at Arendal kommune tar hensyn til Batteriets egenart og vil ikke frede kulturminnet nå. Men kommunen må jobbe mer med utbyggingsplanene. Det er åpenbart at kommunens administrasjon forstår at Batteriet er et unikt kulturminne med både lokal, viktig regional og nasjonal betydning.

 

Kronikken: Batteriet vårt historiske holdepunkt anbefaler at bygningsmassen flyttes ytterligere 15m øst og flyttes helt inntil fjellet. Det ville vært klokt å hensynta dette rådet og i tråd med RA retningslinjer. Samtidig vil det vise lydhørhet og innby til samarbeid. Det ville vært positivt.

 

Selve utformingen basert på gårdstrukturen langs Langbrygga høres fornuftig ut. Men det er en del viktige forskjeller her ved at er bygningsmassen er trukket helt frem til bryggekanten samtidig som leilighetene gjør at arkitekturen ødelegges og oppleves som et kjøpesenter ala Arenasenteret. Her er det også leilighetene som ødelegger ellers gode utformingsprinsipper. Arenasenteret er blitt et ukoselig monster sett fra Kittelsbukt også pga den tette biltrafikken omkring. Omgivelsene her henger ikke sammen.

 

Sakspapirene hevder at det er ønskelig å blande boliger og næringsbygg som et ledd i å skape liv i sentrum. Tradisjonelt er en slik kombinasjon ofte konfliktfylt og noe som frarådes i bl.a. Arendals overordnede kommuneplan for 2003-13. Feks. ift. behov for senere utvidelser. Etter min mening er det uansett langt bedre om leilighetene ikke legges oppå næringsbyggene men som separate enheter. Altså ikke konglomerater stablet oppå hverandre men som stilrene gårder.

 

Slik blir det mindre værhardt under høst- og vinterstormene, enklere adkomst uten heis, rimeligere å bygge og oppleves mer intimt og lunt. Jeg mener også at slike ensartede leilighetsgårder burde trekkes noen meter tilbake for å gi plass til en sittegruppe, litt beplantning, stensetting og forskjønning på gateplan. For å skape litt variasjon, kunne det vært fint å bryte opp næringslokalene og leilighetsgårdene. Feks. parre 1-2 næringsbygg, 2 gårder, 1-2 næringsbygg som vil skape bedre samspill. Evt plassert leilighetene på endene først og/eller sist for å skape mykere start på bygningsmassen ift. skissene i begge ender. Se skisser for Kunnskapshavna sett fra Batteriet og Langbrygga (fra Agderposten 23.10.2009):

 

En passende høyde i området vil være på 17meter (ikke 27.7m). Den ytterste blokka bør trekkes noe tilbake for å myke opp starten på bygningsmassen slik det ble gjort i utkastet fra ifjor. Ganske viktig at den detaljen tas til følge. Det er også et vesentlig poeng å ivareta at å bestige Batteribakken ikke oppleves som å møte veggen mot Kunnskapshavna. Skissene bærer preg av det nå. Hvis prinsippet om å skille næringsbyggene og ”kassene” over ikke tas til følge, er det i hvert fall viktig at kjøpesenterarkitekturen gjøres slik at de ikke kommer i konflikt med Batteriets siktlinjer mot vannspeilet. Det betyr at flere av kassene oppå enten må tas bort, flyttes inn mot fjellet eller gjøres på en annen måte. Dette vil i alle fall påvirke området betegnet som Felt B (og felt A som bør justeres med en mykere og noe tilbaketrukket plassering). Og ved at bygningsmassen flyttes ytterligere 15m lenger øst.

 

En realisering av Kunnskapshavna medfører at denne adkomstveien fra Barbu vil bli avstengt. Det innebærer feks. at utrykningskjøretøy for brann vanskeliggjøres. Jeg mener en tunellinfrastruktur fra Havstadtunellen i øst inn i store fjellparkeringsanlegg Nesheifjellet, ville vært det beste. Gjerne ved at en slik Tunell gikk som en dobbel Y-trase fra Havstad til Barbudalen da alle disse utbyggingsplanene for sjøfronten Langbrygga-Fluet som allerede er hardt trafikkbelastet. Nå planlegges hundrevis av nye leiligheter og næringslokaler som vil bare øke køproblemene og forsterke støykonflikten med boligområdene i Barbu.

 

At ikke kommunen først har utarbeidet en overordnet plan, der alle dimensjonene hensyntas og koordineres, er underlig og uklokt. Spesielt siden alt skjer samtidig også med utredning av trase for nye E18 med mulig tunelladkomst fra Kystveien. Infrastrukturen burde vært løst først.

 

Hvis mine forslag til bygningsstruktur hensyntas, er det masse plass andre steder i kommunen å etablere overskytende bygningsmasse. Forsøk på oppsummering (men les utdypningen over):

1.    Bygg helt inntil fjellet og under fjellhøyden på et hvert punkt. Dette for å dempe det inntrykket tegningene gir mot den myke sjølinja og sett fra gate- og bryggeplan.

2.    Utarbeid alternative skisser med separate leilighetsgårder og næringsbygg/kontorer. Med 17m maks. høyde (4-5 etasjer) med parvis gårder og næringsbygg

3.    Endebyggene bør mykes opp og trekkes inn. Særlig ytterst på Langbrygga og Dampskibskaia kan vi forvente cruiceskipanløp, arrangementer og markeringer fra et mulig nedre Batteri og velkomst sjøveien til Kjæmpestaden. Gi oss en mykere start gjerne med forskjønning som beplantning,  kunst og skulpturer.

4.    180° utsikten til bryggekanten fra Batteriet må opprettholdes i alle retninger og ikke møte veggen fra et flattaksbygg eller takfasade (viktig).

5.    Både sykkelvei og strandpromenade må utarbeides slik at det er koselig og egnet for både kursdeltagere og forbipasserende å slå seg ned ved kaikanten og promenaden. Det betyr at det ikke er nok bare å kunne passere. Det må legges opp til at det er soner som egner seg for og inviterer oss til å slå seg ned. Kanskje med benker, gressplen, stensetting eller annet. Bygningsmassen må da trekkes lengs mulig mot Nesheifjellet, feks. 5 meter. Evt. reduseres i volum hvis plassen bak er for snau. Det beste ville vært at det var slik langs hele sjøfronten.

6.    Sykkelstien må skjermes fra turgående og legges på utsiden av bygningsmassen. Ikke noe greit å sykle i skummelt mørke med dårlig støvlukt bak nesten hele døgnet. Sykkelparkering må det være rikelig av men gjerne litt bortgjemt.

7.    Ser at det er utfordringer rundt krav til lekeplass for barn. Jeg tror å hensynta punkt 2 kan løse en del av disse. Leke på taket går da ikke an… Da kastes bare alt mulig ned i sjøen og på forbipasserende. Rakkerunger:-)

8.    Kystveien i Barbu bør legge i tunell fra Havstad tilknyttet E18/Barbudalen/Blødekjærtunellen og inn i fjellparkeringen i Nesheifjellet. Da frigjør man plass.

9.    Super tilhenger av store fjellparkeringsanlegg øst (400+600p-plasser) i Nesheifjellet med tunelladkomst

10.          Planutvalgsmedlem foreslo å bygge leilighetene over veien inn til parkeringshusene slik at bygningsmassen trekkes inn mot fjellet og Batteriet bedre hensyntas.

11.          Er brannsikkerheten og adkomst for utrykningskjøretøy ivaretatt?

12.          Kommunens kostnader og driftsrolle må reduseres til et minimum på alle felt. Ekstrautgifter må utbyggere ta fullt og helt på sin kappe. Helt naturlig også. Driften av fellesanlegg må ikke påføre kommunen nye tunge byrder. Ganske viktig og overordnet prinsipp.

13.          Kommunen bør først løse de trafikale utfordringene i området før de etablerer noe mer nytt som bare øker belastningen. Feks tunell gjennom Barbu som videreføring av Blødekjærtunellen som er en svært lite miljøvennlig trafikkork og Arendal har påberopt seg som miljøby. Det forplikter faktisk. Fortsettelse fra Blødekjær til Strømmen i tunell motsatt vei er også en ide som burde være gjennomførbar og langsiktig (mye helt unødig kø hele veien både øst/vest). I alle fall bør mulighetene utredes.

14.          Kreve (naturlig) at utbyggerne tar økonomisk ansvar for alle ekstrakostnadene tilknyttet kloakksanering/opprustningen og ikke lukke øynene og sende regninga til kommunens skattebetalere (hele 200 millioner kroner er dette kostnadsberegnet til ifølge kommunalteknikk v/Magne Jessen).

15.          Utbyggerne tar økonomisk ansvar for alle evt ekstrautgifter til veikostnader.

16.          Utbygger må ta hele regninga for parkeringsanlegget i fjell og kommunen må ikke lukke øynene og sende regninga til kommunens skattebetalere. Kan ikke dette og andre ekstrakostnader selges mot tiltakshavere, ja da skrinlegges planene. Bør være en absolutt forutsetning. Ingen andre enn ansatte ved Kunnskapshavna vil få glede av dette og da må de også stå for det økonomiske ansvaret alene.

17.          Generelt bør så store prosjekter legges til mindre sårbare områder. Feks. Longum Teknologipark og mindre sårbare innlandsområder med ubegrensede utvidelsesmuligheter. Hvis tomta er viktigere enn innholdet (økonomisk insitament fra investorer), bør planene legges døde og gigantomaniutbygging langs bryggene snart ta en slutt. Styring må til. Legg store bygg og virksomheter til næringsparker langt utenfor pressområdene i sentrum og langs sjøen. Ser ut som alt må ligge langs sjøen maksimum en kilometer fra bykjernen. Positivt med utvidelsene ved Stoa Vest men fortsett med næringsparkutbyggingene i innlandet ikke i sentrum og ved sjøen. Burde være en overordnet selvfølge hvis en tok litt tak i styring og ikke bare legger seg flat  for profittsøkende og miljøødeleggende investorer og tiltakshavere. Tenk så mye enklere for kommunen å administrere. Vi har prinsipper og retningslinjer til nærings- og boligutbygging i dertil egnede områder. Næring til parker det viktigste langt fra sjøkanten. Da får nettopp næringslivet forutsigbarhet. De er mindre opptatt av lokalisering og mest opptatt av infrastruktur og utvidelsemuligheter. Tenk på det:-) Å bli styrt utenfra som nå, skaper helt unødige konflikter, rettsaker og erstatningssøksmål. Den og prosessen bør tenkes over…:-)

 

Med beste hilsen

Sverre Torjussen

 

Vedlegg:

1.    Utsikten fremdeles hindret, Agderposten, 23.10.2010

2.    Riksantikvaren og Batteriet, Agderposten, 05.01.2010

3.    Batteriet vårt historiske holdepunkt, Alf Martin Sandberg

 

Kulturhus eller et anarkistisk mylder av grasrotkultur?

Et forslag fra senere tid til "signalbygg" i Kragerø...

Av Arno Mong Daastøl

Jeg er villig til å vedde - i hvert fall én halvliter – på at ni av ti av de som vil ha kulturhus, også vil bevare Kragerøs særpreg. Særpreget er smått og rotete. Et kulturhus er stort og prangende – og gjerne som et signalbygg – dvs. helt annerledes Kragerøs tradisjon.... smått og rotete. Hvorfor vil kulturhus entusiastene så gjerne gjøre unntak for kulturhus? Jeg tror ikke de har sett denne selvmotsigelsen. - Og hvorfor skal de være så fordømrade kjedelige og ape etter andre byer med store kulturhus? Kan de ikke tenke selv og forsøke å finne  en løsning og form som passer Kragerø bedre? –I det minste bør et kulturhus brytes opp i formen, slik at det ikke virker så dominerende.

- Men hvor liten skal du være for å være nødt til å tenke så stort? Med andre ord: Kragerø: Kjenn etter hvor stor du egentlig er og sett magemålet deretter. Og det kan være smart.... Det har faktisk skjedd noe siden 1960 tallet. Se bare her:

Kragerø har et mylder av mindre lokaler som kan brukes til kulturelle arrangementer.  Stort sett er de store nok, og hadde de vært større ville det ofte ikke vært så trivelig. - Som “kor-festivalen” på Stopp’en i midten av mars. Kjempekoselig! - Skulle det vært i en sal med plass til 400? Oj, da hadde det vært fjernt og tomt og kaldt – med 40 gjester ... Men på Stopp’en var det tett og nært og varmt. At Taube konserten måtte settes opp 4 ganger, var det vel ingen som led noe av? Det var jo hyggelig ... og artistene klaget vel neppe?

Poenget er: Kragerø har jo nettopp en koselig kulturstue allerede! Jeg synes Kragerø skal skjønne at det kan være bedre å bygge på det man har, heller enn å drømme (for) stort, og ikke komme noen vei – eller risikere å ende på fattighuset ... Så derfor, stikk fingern i jorda: Om Henning kunne tenke seg litt drahjelp underlagt hans inspirasjon, så bør felleskapet stille opp på en eller annen måte,  - for ingen byer i Norge har et slikt intimt kultursenter, som det vi har på Lilletorvet... Ta av skylappene og se hva vi allerede har! - Ta vare på det! Utvikle det videre!

Kragerø har idag også et anarkistisk mylder av små foreninger og lokaler. Hvorfor skal dette sentraliseres i ett stort kulturhus? Skulle vi i stedet få det sånn at én konge på haugen skal sitte å diktere hvem som skal få love til å komme inn? Og til hvilke priser .... ? Leie av et helt grendehus koster gjerne 300 for en kveld. Et rom i et kulturhus koster lett ti ganger så mye: 3000. Det vet jeg helt bestemt, av egen sur erfaring. - Og driftingen av et stort kulturhus vil årelate alle de små. Det vet jeg også, av egen sur erfaring. Resultatet av et stort kulturhus kan fort bli mindre aktivitet på grasrota.

Kragerø har også mange lokaler og aktiviteter i utkantene, Levang. Skåtøy, Jomfuland, Helle osv. Er det nå så sikkert at de er så interessert i å betale for et stort kulturhus inne i byen? Tenk over følgende: Om sommeren fungerer også store arrangementer bra i Kragerø. Men jeg skjønner jo at om vintereren er det litt annerledes... Likevel ... - Tenk deg nå at du gjerne skulle på en forestilling, som bare kan holdes i et større lokale ... Om du bor på Levang, Tangen eller Helle kan du nesten like gjerne dra til Skien. Så ofte er det da vel ikke du går på store konserter utenom sommeren, at du ikke greier 15 minutter lengre kjøretur?

Dessuten: Med billettpriser på minst 350 kroner per person, for “tilreisende forestillinger” - da  sier det seg selv at de fleste Kragerøfolk ville roet konserttrangen litt ... og ventet til sommeren. I mellomtiden er det bøttevis med småkonserter i Kragerø. Er det ikke greit da? Man kan jo ikke få alt? - samtidig...

Jeg har en aning om at Kragerø kanskje bør tenke nytt, og følge med i hva vår tid har gjort mulig. Istedenfor å ønske seg en stor dinosaur av et kulturhus fra Sovjet tiden, som kan ta drepen på byen - så bør Kragerø i stedet tenke anarkistisk - slik internett er: Mange små forbinder seg med hverandre frivillig i et nettverk, som sprenger alle grenser. Kragerø trenger ikke et stort monument over gammeldags tenkning. Kragerø trenger et nettverk som kan forbinde alt det man har idag, og mere til! Kragerø har jo mange habile folk innen kultur, data og kommunikasjon. Lag en idedugnad for å se hvordan man bedrer kan knytte sammen og opplyse om alle de aktivitetene som foregår. Facebook har jo allerede en slik funksjon, men alle er jo ikke der ...

Dette ville være mer i Kragerøs ånd. Smått og rotete med med masse viltert liv i grasrota! Kragerø kunne bli et forbilde langt utover byen selv - for en levende lokal grasrotsbevegelse innen kultur.

Arno Mong Daastøl